Nødrop fra kirker i Syria og Libanon

De evangeliske kirkene i Syria og Libanon har sendt en desperat appell til søsterkirker over hele verden. – Hjelp oss før det er for sent! ber de.

Ledere for 30 evangeliske kirker og organisasjoner fra Syria og Libanon var samlet til krisemøte i helgen. Etter møtet sendte de ut et åpent brev til sine søsterkirker i andre land med en inderlig bønn om hjelp. I Norge har brevet blant annet kommet til Stefanusalliansen.

– Det holder ikke lenger å arbeide for likhet og rettigheter og beskyttelse mot forfølgelse. Nå roper vi ut en advarsel før flere hendelser fører til utslettelse av det kristne nærværet i Midtøsten, skriver de i brevet.

Samtidig uttrykker de solidaritet med østkirkene og moderate muslimske grupper som har sendt ut tilsvarende appeller.

Trenger hjelp

– Midtøstens minoriteter og moderate muslimer står overfor en eksistensiell trussel, skriver de videre. De viser til den islamske statens herjinger i Irak, den blodige borgerkrigen i Syria og voldelige hendelser i Libanon som følge av den ustabile situasjonen i landet.

– Jeg tror ikke kristne i Vesten skjønner hva vi gjennomgår. Selv de kristne i Libanon har problemer med virkelig å skjønne omfanget av tragedien i Syria og Irak. Vi trenger hjelp, og vi trenger ikke minst deres hjelp til å fortelle sannheten om det som foregår, sier Wissam al-Saliby, hos batistenes teologiske seminar i Libanon, til Dagen.

Tre utfordringer

De syriske og libanesiske kirkelederne kommer med tre konkrete utfordringer.

For det første ber de om at kirker i alle land legger maksimalt press på egne myndigheter, slik at politikere og andre beslutningstakere blir kjent med det dype alvoret i situasjonen. De ber om at det blir gjort umiddelbare tiltak for å stoppe fordrivingen av folkegrupper, og de understreker at det er spesielt viktig å stoppe pengestrømmen til radikale grupper.

For det andre etterlyser de en langsiktig strategi for å hjelpe kristne og andre moderate grupper til å bli værende i Midtøsten.

– Dette er nødvendig for at disse gruppene fortsatt skal kunne være representanter for kjærlighet, fred og menneskerettigheter, så vel som intellektuell og religiøs pluralisme, heter det i brevet, der de understreker viktigheten av å styrke utdanning og sosiale institusjoner som tar avstand fra ekstremisme og vold.

For det tredje kommer kirkelederne med en inderlig bønn om humanitær nødhjelp.

– Det er vårt håp at dere handler raskt, før det er for sent, skriver de.

Vil bringe nødrop videre

– Vi slutter oss til deres nødrop, og er enige i at Kristi kjærlighet forplikter oss til å jobbe for de som har blitt torturert, kidnappet og har blitt hjemløse, og for familiene til de som er blitt drept i de absurde krigene i Irak, Syria og andre land i regionen, sier Hans Aage Gravaas, generalsekretæren i Stefanusalliansen.

Han merker seg at kirken i Syria og Libanon ber søsterkirker i resten av verden om å påvirke egne myndigheter til å gripe inn.

– Vi er stadig i dialog med norske myndigheter og vil selv bringe deres nødrop videre. Vi anmoder norske kristne til å legge press på myndighetene i Norge og globalt, sier Gravaas, som opplyser at Stefanusalliansen har et langsiktig perspektiv på arbeidet, nettopp for å imøtekomme de regionale kirkenes ønske om en langsiktig strategi for å støtte det kristne nærværet i området.

Statsbudsjettet

Kjell Ingolf Ropstad, stortingsrepresentant for KrF, sier til Dagen at han stiller seg fullt og helt bak nødropet fra de syriske og libanesiske kirkelederne.

– Vi kjenner alle at vi blir opprørt over denne situasjonen, sier han.

Ropstad sendte tidligere i høst skriftlig spørsmål til utenriksministeren om behovet for humanitær hjelp til flyktninger i Irak og ellers i regionen. Han er fornøyd med utenriksministerens raske respons.

– Når det gjelder nødhjelp, begynner innsatsen å bli bra. Vi har dessuten forventninger til at det blir tatt hensyn til dette i statsbudsjettet som kommer om en måned, sier han, og understreker at han også støtter kravet om at pengestrømmen til radikale grupper må blokkeres.

FNs menneskerettighetsråd kalte mandag inn til hastemøte for å diskutere krisen i Irak. Ropstad bad i den forbindelse regjeringen om å jobbe internasjonalt for at FN må sende en uavhengig og internasjonal «fact finding mission» til Irak for å konstatere om IS´handlinger utgjør folkemord.

– Verdenssamfunnet må vise at en har lært av den katastrofale passiviteten som ble vist overfor Rwanda i 1994 som gjorde folkemordet der mulig, sa han til Dagen tirsdag og åpnet for norsk militær innsats hvis det blir påvist at det er folkemord.

– Hvor lenge har man tid til å granske når syriske og libanesiske kirkeledere sier at det trengs handling straks?

– Jeg er enig i at det haster. Jeg forventer at FN jobber raskt, svarer Ropstad.