Floskler og utslitte metaforer gir kjedelig presse

Norsk presse blir mer og mer preget av klisjeer, floskler, utslitte metaforer og moteord. De kreative journalistene, deskarbeiderne og redaktørene må ha sovnet.

Tidligere var alle som arbeidet i media opptatt av et godt og levende språk, gode metaforer og fengende uttrykksmåter. Før var det gjerne avisene som gikk i bresjen for å innføre nye ord og nye måter å fortelle ting på, ord som gjorde at leserne sperret øynene opp og fikk lyst til å lese videre.

Disse mediaarbeiderne har veket plassen for klisjéskribenter og ordgytere som bare gjengir ord og uttrykk som andre har brukt hundrevis av ganger før. I stedet for å sperre opp øynene og få lyst til å lese mer, kveler vi et gjesp. Nå er det avisene og media som går i bresjen for å bringe videre klisjeer, moteord og utslitte metaforer som vi har hørt hundrevis av ganger før i ulike sammenhenger. Klisjéene har blitt normalisert, særlig for journalister, deskarbeidere og redaktører.