Flerkoneri: Guds tillatelse, men ikke hans norm

Jeg vil kommentere litt av Sigmund Snøløs’ artikkel «Flerkoneri – Guds vilje», der han avslutningsvis skriver: «Noen ganger er det nødvendig å løfte blikket ut av bibelboken og se rundt seg! På jorda finnes det alltid et tilnærmet likt antall menn og kvinner – alle skapt i Guds eget bilde og etter hans vilje. Om normen i Det gamle testamente også skulle ha vært fulgt i nytestamentlig tid, ville Skaperen selvsagt mangedoblet kvinneandelen slik at hver mann fikk sitt eget harem».

Jeg vet ikke om det går an å kalle flerkoneri for «normen i Det gamle testamente». Jesus peker også bakover da han svarer fariseerne i Matt 19,4–6: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem til mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett. Så er de ikke lenger to; deres liv er ett. Det som altså Gud har sammenføyd, skal mennesker ikke skille».

Gud begrunnet aldri skapelsen med: «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sine hustruer, og de tre, fire, fem, 700 (Salomo) skal være ett.» Det er bare Gud som kan være ett når tallet økes til tre. Vi betegner ham derfor som Den Tre-ene Gud.