Farlig retorikk
Tastaturkrigere finnes i alle avskygninger.
Vi må være på vakt mot dehumanisering. Jeg fulgte med interesse debatten i Stortinget på torsdag, og det er vel ingen stor hemmelighet at jeg er svært kritisk til statsråd Sylvi Listhaug og måten hun skjøtter vervet sitt på. Seansen i Stortinget bedret ikke dette bildet. Det finnes dog en annen side som ikke må mistes av syne her, jeg kommer tilbake til det.
Først det som skjedde på Stortinget. Partiet Rødt begynte dagen med å legge inn et mistillitsforslag til statsråd Listhaug. Alle de andre opposisjonspartiene (MDG, Ap, Sp, KrF) gikk i utgangspunktet for et daddelforslag, med svært sterk kritikk av Listhaug, fremmet av SV. Både statsråd Sylvi Listhaug og statsråd Jan Tore Sanner skulle be om unnskyldning i stortinget. Det gikk ganske ulikt for seg.
Sanner begynte. Som de sier på engelsk, textbook! Ikke noe spill, ingen taktikkerier eller forsøk på å vri seg unna ansvar. Enkelt, tydelig, klart! Ingen var i tvil om hva han mente, at han faktisk mente det, og at det som hadde skjedd var et feilsteg. Nå mener jeg at uttalelsen hans, selv etter justering med 22. juli-argument heller enn 22. juli-kortet var problematisk. Det var det flere i salen som også mente, men de ble tvunget av oppriktigheten i unnskyldningen til å godta den.
