For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

| Debatt

Et helhetlig syn på mennesket krever sammenheng og indre konsistens

ØNSKER KROPPSKORRIGERING: Særlig ser vi dette blant biologiske tenåringsjenter, en gruppe som ofte har høy samsykelighet med psykiske lidelser som angst, depresjon og autisme, skriver Marianne Brattgjerd.
Publisert Sist oppdatert

Torsdag 14. november publiserte psykolog Elisabeth H. Reinertsen et innlegg i Vårt Land der hun uttrykker bekymring for den felleskristne erklæringen om ‘kjønns- og seksualitetsmangfold’. Hun mener erklæringen kan forvirre og skade barn og unge som sliter med sin identitet, og hun etterlyser et helhetlig syn på mennesket der innsikter fra ulike disipliner gir et mer komplett bilde.

Dette er en ambisjon jeg deler. For å forstå mennesket fullt ut, er det nødvendig å trekke på flere faglige perspektiver. Men et virkelig helhetlig perspektiv krever mer enn å sette sammen biter av informasjon – det krever også sammenheng og konsistens. De ulike «sannhetene» om menneskets natur må kunne forenes, samt være helsefremmende og bærekraftig. Den subjektive kjønnsforståelsen feiler på disse punktene. 

Den subjektive forståelsen bygger på et kartesiansk, dualistisk menneskesyn, hvor kropp og bevissthet oppfattes som adskilte enheter. I dette synet tillegges bevisstheten – det indre «jeg-et» – absolutt definisjonsmakt, mens kroppen reduseres til en formbar gjenstand uten egen iboende verdi. Kroppen må derfor innrette seg etter individets subjektive følelser, uavhengig av dens biologiske realiteter. Dette skaper en grunnleggende splittelse som gir grobunn for skam – en skam over at kroppen ikke samsvarer med opplevd identitet. 

Powered by Labrador CMS