| Debatt
Engang frelst – alltid frelst?
FRAFALL: Jeg vil anta at leseren har samme sørgelig erfaring som meg; at folk som var med, ja, noen var brennende vitner, verken går i en menighet eller bekjenner Jesu navn lenger, skriver Øystein Johnson.
Privat
Nykalvinister sier ja, og peker på Joh 10,28-29: «Og jeg gir dem evig liv; de skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Min Far som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive noen ut av min Fars hånd». Jeg tror trykket i teksten ligger på Jesus – ikke oss.
For å tydeliggjøre konteksten:
For det første bruker Jesus bildet av seg selv som hyrden og messiastroende jøder som «sauer» i de første 15 versene av Johannes 10. Så introduserer han «andre»: i vers 16: «Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem skal jeg lede; de skal høre min røst, og det skal bli én hjord og én hyrde». De «andre» er oss, hedningene, som sammen med de messianske jødene den gang som nå utgjør én hjord under én hyrde, Jesus.
