En streng alkoholpolitikk handler først og fremst om solidaritet

At den nåværende alkoholpolitikken i Norge sparer milliarder, er svært gledelig. Likevel er det hensynet til de mest sårbare som er drivkraften bak KrFs engasjement for den restriktive alkohollinjen.

I Dagens leder «Alkoholpolitikk sparer liv og milliarder» mandag ble det vist til OECDs nye rapport om hvordan nasjoner kan jobbe for å forhindre skadevirkninger av alkoholbruk.

Den norske alkoholpolitikken viser seg å ligge svært nært opp til det OECD mener er veien å gå i å forebygge skader. Dette er takket være KrF. Rapporten er atter en bekreftelse for partier som ønsker en liberalisering av norsk alkoholpolitikk, åpenbart går feil vei.

Den norske restriktive alkoholpolitikken, som sparer både liv og milliarder, er det KrF som er garantisten for. Det har tiden i regjering bevist. I regjeringsplattformen fikk vi gjennomslag for at alkohollinjen skal ligge fast, baseres på solidaritet og fortsatt være restriktiv.

Denne seieren er vi stolt av, et gjennomslag vi fikk til selv med Høyre, Venstre og Frp som alle i utgangspunktet ønsker en liberalisering av alkoholpolitikken. Regjeringens alkoholpolitikk hadde vært en helt annen uten KrF.

At den nåværende alkoholpolitikken i Norge sparer milliarder, er svært gledelig. Likevel er det hensynet for de mest sårbare som er drivkraften bak KrFs engasjement for den restriktive alkohollinjen. De fleste nordmenn klarer å håndtere sitt eget alkoholbruk på en god måte. Vår alkoholpolitikk er ikke laget først og fremst for dem, men for dem som sliter med alkohol på en eller annen måte.

Ifølge Folkehelseinstituttet lider så mange som 90.000 barn under voksnes alkoholmisbruk. Det er 90.000 for mange. Det er disse mest sårbare blant oss vi er opptatt av å ivareta. De voksnes ønske om å drikke alkohol skal aldri settes over barns behov for en trygg oppvekst.

Norge har en stolt og lang tradisjon for at noen arenaer er alkoholfrie, disse arenaene vil vi beskytte. Både idrett, parker og arbeidsplasser skal være slike fristed. Det er av hensyn til barn og unge, men også av respekt for de som har kjempet sin livs kamp mot alkoholproblemer. Denne norske annerledesheten har vi all grunn til å være stolt av, noe også OECD-rapporten nå bekreftet.

Min drøm er at alle norske barn skal få bo trygt i sine egne hjem. Tydelige rammer og begrensninger handler ikke om moralisering, som enkelte påstår. Den restriktive alkoholpolitikken er først og fremst solidarisk. I solidaritet med sårbare barn og unge og de som sliter med alkoholmisbruk skal de regulerte salgs- og skjenketidene, alkoholavgiftene, reklameforbudet, vinmonopolordningen og de alkoholfrie arenaene ligge fast.

Dette er effektive forebyggende virkemidler og en liten pris å betale av hensyn til dem som trenger det mest. Alkoholpolitikken kan ikke være tilpasset folk flest, men må ta til sikte på å verne om dem som rammes hardest av en liberal alkohollovgivning.

Mer frihet for noen, får dramatiske konsekvenser for de som sliter.

Forslag om liberalisering av alkohollovgivningen kommer jevnlig fra ulike politiske hold. Særlig har dette vært et tema under pandemien. Gjennom dette isolasjons-pregede året har det kommet forslag om både åpning for ølsalg, alkoholsalg på bensinstasjoner og hjemlevering av alkohol. Konsekvensene av alle disse ville blitt økt tilgjengelighet av alkohol.

Forskning er derimot klinkende klar på at dersom man øker tilgjengeligheten på alkohol, vil konsumet gå opp. Går konsumet opp, går dessverre misbruket i samfunnet også opp.

Ja, en mer liberal alkoholpolitikk vil gi individet mer frihet. Men da må man samtidig erkjenne at mer frihet for noen, får dramatiske konsekvenser for de som sliter. Prisen man må betale for økt tilgjengelighet, er for høy.