En beretning fra dødsskyggens dal

Vi kan ikke huske å noensinne ha lest en mer hudløs beskrivelse av en fars sorg og smerte enn det vi får oppleve i den verdenen Jostein Sandsmark lar oss få innblikk i, skriver sjefredaktør Vebjørn Selbekk i denne kommentaren.

Jostein H. Sandsmark fortalte på pressekonferansen torsdag at det var et spørsmål journalister ikke har stilt ham i forbindelse med boken som nå utgis kun åtte måneder etter dødsulykken på Bjørkelangen.

Det gjelder den ubehagelige, men likevel ikke uviktige vurderingen av om det rett og slett kan være for tidlig å stå frem med denne historien så kort tid etterpå.

Er det ekstreme traumet godt nok bearbeidet?

Fører bokskrivingen til enda større belastning?

River den nye medieoppmerksomheten opp sårene på nytt?

Forfatteren forstår at folk kan tenke slik. Derfor stilte han like godt det spørsmålet til seg selv på pressekonferansen, siden journalistene har vegret seg for å gjøre det:

«Er dette for tidlig?»

Svaret hans er et klart nei. Han begynte å skrive i sjokk, men beskriver det som at han « skrev seg ut av sjokket».

Sandsmark har gitt ut 17 bøker før denne. Han har vært journalist i Dagen og er nå ansatt som forlagsredaktør i Lunde. Han har skrevet hele sitt voksne liv. Og nå ble skrivingen hans måte å møte det plutselige stummende mørket som han befant seg i.

Det er også sterkt å høre den gjenlevende datteren Maria Sandsmark (22) fortelle at det var en ting hun fryktet mer enn noe annet etter søsterens bortgang. At faren aldri skulle skrive mer.

Det har hun sluppet. Og på pressekonferansen stilte Jostein Sandsmark opp både med datteren Maria og kona Kjersti ved sin side. De uttrykker det som at de i sorgen har blitt ført nærmere hverandre.

Sandsmark la også vekt på at han har fått profesjonell hjelp i sorgarbeidet og at han også fra det holdet har blitt forsikret om at han er «i tilstrekkelig balanse», som han selv ordlegger seg.

Et annet spørsmål han har balet med i forbindelse med utgivelsen er om det han har skrevet er av allmenn interesse?

Her må det svares et like bestemt ja. Vi kan ikke huske å noensinne ha lest en mer hudløs beskrivelse av en fars sorg og smerte enn det vi får oppleve i den verdenen Jostein Sandsmark lar oss få innblikk i.

«Pass på liten og på stor» er en bok som burde utgis med vedlagt lommetørkle. Den som ikke lar seg berøre av innholdet mellom disse permene må være fullstendig følelsesmessig avstumpet.

Samtidig må ikke denne boken tolkes som noe den ikke er. «Pass på liten og på stor» er ikke først og fremst en teologisk bok, selv om den beskriver en mann i troskrise. Den er en beretning fra dødsskyggens dal.

Fra en mann som har vært der. Og kanskje fortsatt er der.

Her kan du lese hele intervjuet med Jostein Sandsmark - og Dagens intervju med datter og storesøster Maria.