For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

DYRET: I Dan 7 er det i tillegg tale om et dyr med ti horn, som tolkes som ti konger; og det kan ikke herske tvil om at disse ti horn/konger svarer til de ti horn/konger på dyret i Åp 17,12f., skriver Axel L. Saxe.

Dyret som «var, og ikke er, og som skal komme igjen»

Publisert Sist oppdatert

Viser til Kåre Thorbjørnsens innlegg «Finn-Arne Lauvås har rett» (publisert på dagen.no 19/3). Thorbjørnsen gjør det innledningsvis klart, at han «tek klar avstand frå preterismen». Men når det gjelder dateringen av Åpenbaringsboken, så mener han at Lauvås har rett, det vil si at boken må være skrevet kort før år 70 e.Kr.

Thorbjørnsen legger innledningsvis i sin argumentasjon stor vekt på omtalen av «dyret» i Åp 17,9 og 17,11 som en som «var, og ikke er». Dermed, mener han, må det siktes til en person, som på det tidspunktet Johannes mottok Åpenbaringen, allerede var død.

Men disse ordene «var, og ikke er» skal nok snarere forstås i lyset av dét som står i Åp 13,3: «Og jeg så et av dyrets hoder likesom såret til døden, men det dødelige såret ble legt. Og all jorden undret seg og fulgte etter dyret», samt i lyset av Åp.13,14b, der det tales om å «gjøre et bilde av det dyret som fikk sverdhogget og ble levende igjen.»

Powered by Labrador CMS