Driver vi kristne kun med ytre fasadevask?

Utgangspunktet for dette stykket er Matteus 23,24 -28. Jesus omtaler de skriftlærde og fariseernes ytre fasadevask for å tekkes folk og ta seg godt ut. De ønsket å gi inntrykk av at de virkelig tok ting på alvor, men sannheten var at det reelle problemet levde videre i beste velgående.

Vi kan lett feie vekk disse versene og tenke at de ikke berører oss. Vi er jo ren og rettferdig og himmelen verdig. La oss likevel gjøre et forsøk på å være litt ærlig. Kan disse versene også berøre meg/oss?

Kan også vi oppleve at det sniker seg inn et tankemønster og handlingsmønster som minner litt om en fariseerisk tankegang?