SAMMENSATT SAK: At Boko Haram-soldatene overgir seg kan sees som en seier for de militære styrkene. Men analytikere mener at det kanskje like mye er et tegn på en enda farligere fase i kampen mot jihadistbevegelsen i Nigeria, skriver Stig Magne Heitmann. På bildet ser vi en gruppe menn, identifisert av nigeriansk politi som ekstremistiske Boko Haram-krigere og ledere, som ble vist fram for media i Maiduguri, Nigeria, i 2018. Foto: Jossy Ola/AP/NTB

«Det er vanskelig å tilgi Boko Haram»

Medier har i det siste rapportert om at flere tusen soldater fra den islamistiske terrororganisasjonen Boko Haram har overgitt seg til regjeringshæren i Nigeria (jf. NTB som forteller om 6.000 soldater).

Det er selvsagt gledelig at soldater i en av verdens mest brutale, islamistiske terrorbevegelser legger ned våpnene etter 12 år med krig, terror, bortføringer av kvinner og jenter (særlig kristne, men også muslimske) og mye mer av all slags ødeleggende virksomhet som de kaller jihad – «hellig krig».

Terroren har gått ut over alle som ikke har delt Boko Harams radikale ideologi, også moderate muslimer som for eksempel har gått på skole, men mest kristne. Men bildet er kanskje mer sammensatt enn det en umiddelbart tenker.

I to artikler har nyhetsbyrået «The New Humanitarian» skrevet om Boko Haram-terrorister som overgir seg til Nigerias militære styrker og hva mennesker i nordøstlige deler av Nigeria og i grenseområdene mot Kamerun tenker om forsoning med og integrering av terroristene i samfunnet igjen.

Den første artikkelen, publisert 12. august, har tittelen «Quit while you´re Ahead: Why Boko Haram fighters are surrending» (Hvorfor Boko Haram-soldater overgir seg).

Den andre, publisert 1. september, har tittelen «What Nigerians displaced by Boko Haram Say about living With ex-fighters» (Hva tenker nigerianere som er fordrevet av Boko Haram-soldater om å leve sammen med ex-soldatene igjen).

Det at Boko Haram-soldatene overgir seg kan sees som en seier for de militære styrkene. Men analytikere mener at det kanskje like mye er et tegn på en enda farligere fase i kampen mot jihadistbevegelsen i Nigeria.

I midten av august ble det sagt at over 1.000 Boko Haram-soldater og deres familier hadde overgitt seg i løpet av en uke i delstaten Borno. En av dem var Boko Harams bombeekspert. Ytterligere flere hundre hadde overgitt seg i grenseområdene mot Kamerun.

Under en «seremoni» der ex-Boko Haram-soldatene sto fram, sa de, henvendt til det nigerianske folk: «Tilgi oss! Fred er den eneste veien fremover.»

Militæret svarte at den massive overgivelsen var en stor militær suksess. Men analytikere mener at den massive overgivelsen først og fremst skyldes at Boko Harams tidligere leder, Abubakar Shekau, ble drept i mai i år.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Etter det har utbrytergruppen ISWAP, IS i den vestafrikanske provins, stilt et ultimatum. Og IS er om mulig enda farligere enn det Boko Haram var, og i alle tilfeller mer radikal ideologisk.

Mens Boko Haram i utgangspunktet kjempet not korrupsjon og urettferdighet som de mente var påvirket av «vestlig utdannelse», er IS-ideologien utvetydig knyttet til radikal islamisme (som salafismen).

Leder i ISWAP er Musab al-Barnawi, en ung, intelligent og karismatisk mann. Al-Barnawi var en av dem som sto bak splittelsen i Boko Haram i 2016. De ledende Boko Haram-offiserene i Nigeria og Kamerun har sverget troskap mot al-Barnawi. De som ikke ville bli med i ISWAP, ble truet med å bli drept.

Det er trolig hovedgrunnen til at de har flyktet og overgitt seg. «De har ikke våpen og annen utrustning til å kunne stå seg mot ISWAP,» sa journalist og sikkerhetsanalytiker Ahmad Salkida til The New Humanitarian.

«Konflikten kan vare i lang tid og kan bli enda tøffere. ISWAP tåler ingen konkurrenter i sin hellige krig for islamisering av områdene nordøst i Nigeria.»

«Boko Haram har vært kjent for plyndring, drap, vold, ødeleggelser og bortføringer. Under ISWAP er ikke dette lenger en strategi. Det er en annen grunn til at soldater forlater Boko Haram,» mener Idayat Hassan, direktøren for Senteret for demokrati og utvikling.

Al-Barnawi, som er islamsk ideolog, er motstander av plyndring. Han vil føre jihad på en annen måte. Boko Haram-soldater som har hatt plyndring som sitt levebrød, har derfor ikke en framtid i ISWAP.

Mens Shekaus Boko Haram også førte jihad mot moderate muslimer som for eksempel tok vestlig utdannelse, er al-Barnawis jihadistideologi tydeligere rettet mot ikke-muslimer, med de konsekvenser det har for den kristne befolkningen. Kristne får tre valg: «Omvend dere til islam, flykt eller bli drept.»

«Boko Haram-soldatene forstår ikke ISWAPs ideologi, og derfor overgir de seg,» sier en tidligere jihadistkommandant, Malam Aliyu. Aliyu mener at majoriteten av dem som har overgitt seg, ikke er jihadistsoldater (rijal), men vanlige landsbyfolk som har levd under Boko Harams kontroll. ISWAP har gitt dem et ultimatum: Ta del i ekte jihad sammen med oss eller flykt!

I 12 år har Boko Haram terrorisert flere delstater nordøst i Nigeria og i nabolandene Niger, Tsjad og senest i Kamerun. 35.000 vanlige mennesker er drept, og millioner har fått sine liv ødelagt. To millioner er internflyktninger, og nesten fem millioner har fått livsgrunnlaget revet bort.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Er det da greit å tenke at hvis Boko Haram-soldatene blir avradikalisert, kan de vende tilbake som alminnelige samfunnsborgere? Er det mulig å tilgi dem og leve og arbeide sammen med dem?

«De har bortført våre døtre og søstre, drept våre ektefeller, brent våre marker, ødelagt våre landsbyer og kirker, tatt våre sønner til fange.»

Det er viktig å skjelne mellom Boko Harams terror mot folket og de militante fulaninomadenes. Mens Boko Haram holder til i nordøst og angriper både (moderate) muslimer og kristne, rettes de muslimske fulanienes angrep mot kristne i Nigerias «midtbelte».

Når det arrangeres forsoningsmøter, blir det ofte brukt religiøs terminologi som tilgivelse, nåde og forsoning.

The New Humanitarian skriver: «Regjeringen i Nigeria er dominert av folk fra nord. De fører en dobbel standard. I sørøst er det en voldelig gruppe som kjemper for selvstendighet. I sørvest, i Benin, er det en annen separatistgruppe. Regjeringen slår hardt ned på dem. Hvordan kan Boko Haram-soldater gis amnesti samtidig som regjeringen slår kraftig ned på de andre?»

«Det går forferdelig dårlig med hele Nigeria,» sier analytikeren Salkida. Han frykter både kriger og terror i fremtidens Nigeria. I en ny artikkel 1. september tar The New Humanitarian opp spørsmålet om det er mulig for dem som har opplevd Boko Harams terror, å leve sammen med disse soldatene i framtiden?

Rundt 1. september teller de tidligere Boko Haram-soldatene omkring 3.000. Kan de begynne å leve normale liv sammen med andre, eller er det for mye smerte, for mange sår og så mye hat at det er umulig?

The New Humanitarian har spurt folk hva de tenker. Er det nok at Boko Haram-soldatene sier at de angrer på 12 års deltakelse i terror, ber om tilgivelse og ønsker å leve som gode naboer?

Når det arrangeres forsoningsmøter, blir det ofte brukt religiøs terminologi som tilgivelse, nåde og forsoning. Guvernøren i Borno sa i en tale at det er bedre å slutte fred og skape forsoning enn å slåss på krigsmarken. «Vi kan ikke leve i en endeløs krig. Vi må ta imot de tidligere terroristene.»

Men det er ikke like lett å tilgi og forsones når det blir konkret og personlig. En tidligere bonde, Baa Wakil i nærheten av byen Maiduguri i delstaten Borno, sier:

«Vi kan leve sammen i en flyktningleir, men ikke om de returnerer til landsbyen. De har drept våre foreldre og slektninger, og de har ødelagt alt vi eide.»

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Wakils landsby ble angrepet av Boko Haram i 2012 og er fortsatt under deres kontroll. Innbyggerne ble tvunget til daglige islamske studier, kvinner fikk ikke lov til å arbeide på markene eller forlate hjemmene. Boko Haram tok all avlingen og pisket alle som nektet å adlyde dem. De som prøvde å flykte, ble henrettet.

En annen fra den samme landsbyen, Modu Ari, klarer ikke tanken på å leve sammen med dem som terroriserte ham og hans familie før de klarte å flykte. «Det er ikke mulig å glemme det forferdelige de gjorde mot oss,» sier han.

I tillegg frykter mange at ex-Boko Haram-soldatenes «anger omvendelse» ikke er ekte.

«Problemet med dette landet er at vi aldri blir ferdig med konflikter,» sier en. «Alt vi er interessert i, er å få slutt på en krise og så gi amnesti, bare for å stå ansikt til ansikt med det samme problemet noen få år senere.»