Ingen selvfølge at Bollestad burde bli leder
Dag Inge Ulstein, som var i ferd med å seile opp som favoritt til vervet som ny partileder i KrF, har gitt beskjed om at han ikke er aktuell for dette vervet. Men er det dermed klar bane for Olaug Bollestad som KrFs neste leder?
Det bør det ikke være.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lederdebatten i KrF har så langt hatt som premiss at den nye lederen må hentes fra stortingsgruppa. Den består av tre personer, hvorav den ene er tidligere partileder Ropstad, som trakk seg etter valget, den andre fungerende leder Bollestad og Dag Inge Ulstein som den tredje.
Men dette premisset bør i høy grad problematiseres, ikke minst med tanke på det katastrofale valgresultatet som både den avgåtte lederen og den fungerende lederen i så høy grad bærer ansvaret for.
En stortingsgruppe bør i prinsippet kunne dekke/beherske hele det politikkområdet som Stortinget skal behandle. Dette gjelder uansett gruppas størrelse. En gruppe på tre har ikke råd til å holde seg egne talspersoner for hvert enkelt område som finans, helse, kultur, næring, utenriks eller samferdsel. Alle tre må være, om ikke allroundere, så multi-roundere.
Skal en av dem samtidig bygge opp igjen en partiorganisasjon som ligger med mer eller mindre brukket rygg, sier det seg selv hva som blir prioritert, og på bekostning av hva.
Valgkomiteen i KrF bør snarest mulig begynne å se på kandidater som kan bruke all sin tid på det å bygge opp igjen partiet.
Valgkomiteen i KrF bør derfor snarest mulig begynne å se på kandidater som kan bruke all sin tid på det å bygge opp igjen partiet. Egentlig har man mange å velge mellom; dyktige partimedlemmer med lang erfaring fra så vel politikk som organisasjonsarbeid. I tillegg trenger partiet en leder med bred tillit, og som ikke forbindes med en ugrei prosess som førte til et ødeleggende linjevalg for partiet.
