«Grunnfjellet»

Jostein Sandsmark, Geilo, hevder i Dagen 30. september at Knut Arild Hareide «tar feil» i sin analyse av hva som er årsaken til KrFs svake valgresultat ved så vel årets valg som i de foregående valgene.

Det er fordi partiet ikke har «greid å holde på velgerne – grunnfjellet – 10–13 prosent», hevder han.

Her er det nok Jostein Sandsmark som tar feil.

I den grad det i det hele tatt gir noen mening å tallfeste et potensielt «grunnfjell» av KrF-velgere, har dette aldri ligget mellom 10 og 13 prosent. Ved de 22 stortingsvalgene KrF har deltatt i, har oppslutningen om partiet stort sett ligget mellom 7 og 9 prosent.

Unntakene er to valg på 1950-tallet, der oppslutningen lå på om lag 10 prosent, valgene i 1973 og 1977, der oppslutningen lå rundt 12 prosent, og valgene 1997 og 2001, der oppslutningen var henholdsvis på 13,7 og 12,4 prosent.

Til sjuende og sist er det politikken som sikrer oppslutning ved valg.

Både for oppslutningen på 1970-tallet og rundt århundreskiftet kan det pekes på konkrete, politiske saker, kombinert med kandidater med stor troverdighet som de viktigste årsakene til disse resultatene, men å hevde at det var «grunnfjellet» som mobiliserte, er og blir historieløst.

Skal man operere med et slikt begrep, er det i høyden snakk om en oppslutning rundt 7–8 prosent.

Til sjuende og sist er det politikken som sikrer oppslutning ved valg, og en politikk der KrF framstår som et haleheng til kyniske kremmerpartier som Høyre og Frp, appellerer til stadig færre.