| Debatt
Den haugianske arven: Lesingen som forandret Norge
Et kjennetegn ved den haugianske arven er lesing. Livsforvandlende lesing.
LESERE: «Haugianerne» av Adolph Tidemand viser en lekpredikant fra haugianerbevegelsen som forkynner i en årestue.
Nasjonalmuseet
Den haugianske bevegelsen forandret Norge på 1800-tallet gjennom sitt samfunnsengasjement innen områder som politikk, utdanning og næringsliv. Med utgangspunkt i en levende tro og et sterkt ønske om at denne skulle prege alle livets områder, bidro haugianerne også til å forme lokalsamfunnene de var en del av. Samtidig var haugianerne et lesende folk.
Hans Nielsen Hauge (1771-1824) skrev en rekke bøker og skrifter og var Norges mest leste forfatter i sin samtid. Sammen med sine venner kjøpte og drev han trykkeri, startet papirproduksjon og var involvert i virksomhet knyttet til bokbinderi. Faktisk var Eiker papirmølle, ledet av Hauges bror Mikkel og hans kone, Inger, et haugiansk mønsterbruk som produserte høykvalitetspapir, brukt blant annet til bøker, seddelproduksjon og opptrykk av Grunnloven.
Bøker og skrifter skrevet av Hauge selv, og etter hvert andre haugianere, ble spredt rundt i landet og fikk en stor lesekrets. Flere av disse bøkene hadde åndelig oppbyggelig innhold og var, selvsagt sammen med Skriften selv, viktig næring for troen for haugianerne. Denne typen lesing ble et særegent kjennetegn ved haugianerne, som etter hvert også ble kalt lesere. Hva kan vi lære av dette i dag?