Den gode treneren

I disse fotballtider er det ofte snakk om trenere. Noen trenere får en meget god attest. De har fulgt utøverne over tid og gitt dem tydelig og veiledende respons. De har ledet utallige treningsøkter. Spillerne har øvd seg på ulike utfordringer og ulik lagoppstilling.

I Hebreerne 12 omtales tilsvarende «treningsøkter». «Spillerne» er vi som tror, og treneren er Gud selv: «All tukt synes vel, mens den står på, ikke å være til glede, men til sorg. Men siden gir den dem som ved dette er blitt oppøvd, rettferdighets salige frukt» (Hebr 12,11).

Fotballspillere kan noen ganger bli frustrert over tøffe treninger. Det koster å trene. Men det må til. Slik også med oss. Vi kan bli frustrert over det «treneren» vår lar oss oppleve av påkjenninger. Men treningen har en høyere hensikt: «rettferdighets salige frukt».

Gud som pedagog

Rettferdighet innebærer at vi formes etter Guds etiske vilje. Hans verdisett er hellig, hans «spilleregler» er gode å følge og setter seg etter hvert i ryggmargen. 

Uttrykket «salig frukt» er brukt for å vende blikket vårt helt fram, mot seiersfesten i himmelen. Resultatet av å stå under trenerens irettesettelse og veiledning blir «den evige salighet».

Alle som er renset i Jesu blod (vers 24), er tatt inn på Guds lag og har ham selv som trener. Han oppdrar oss endatil «med kors og trengsel for sitt rike» (jf. den gamle kirkebønnen).