Debatten om debatten

Man ikke på noen sider av konflikten tillate seg å overse de fakta som ikke passer med det ideologiske bildet man måtte ha.

Det er et sunnhetstegn at journalisters rolle blir drøftet. Men det er ikke bra dersom denne debatten kommer i veien for å snakke om det som faktisk skjer. Når det gjelder den pågående konflikten i og rundt Gaza, har vi igjen sett at engasjementet er sterkt på begge sider. Trangen til å karakterisere sine meningsmotstandere fører til at det blir brukt begreper som ikke er egnet til å fremme verken sannhet eller redelighet.

I den norske medievirkeligheten er det nok lettere å stemple israelvenner som ideologisk blinde, og deres kritikere ser ut til å gå litt for lett inn i offerrollen. I praksis kommer det upassende utfall fra ytterpunkter på begge sider. Ingen av disse bør få fungere som premissleverandører for debatten.

Konflikten i og rundt Gaza er komplisert og dyptgående. Det er lett å mobilisere medfølelse med innbyggerne på Gaza som mister sine kjære. Men det skulle heller ikke være vanskelig å mobilisere medfølelse med israelske beboere som ikke ønsker å leve med en vedvarende trussel hengende over seg. Det er åpenbart flest palestinere som har blitt drept. Men vi må ikke nære noen illusjoner om at rakettene som blir sendt fra Gaza bare er fyrverkeri.

De omkring 400 som har blitt stoppet av det israelske rakettskjoldet er raketter som med stor sannsynlighet hadde kommet til å treffe bebodde områder. Når drapstallene på israelsk side ikke er høyere enn de er, skyldes det ikke noen velvilje fra Hamas’ side.

Mer enn før har vi denne gangen sett flere journalister gå i klinsj med sine kritikere. Det er blant annet en konsekvens av sosiale medier, hvor mange flere kan få direkte kontakt med både journalister og andre formidlere. Tilgangen på førstehånds kilder er også dramatisk forandret. Dermed kan allmennheten på en annen måte stille spørsmål ved medias utvalg av fakta og vinklinger. Det skal pressen være glad for.

Journalister er ikke nøytrale aktører. Enhver journalist opptrer med utgangspunkt i et sett med verdier. Man velger sine vinklinger med utgangspunkt i dette. Det er et gode at mediebrukerne vet mest mulig om dette utgangspunktet. Men som profesjonelle formidlere kan journalister stå i fare for å ville heve seg over motforestillinger og avvise kritikk. Det er da journalistene risikerer å gå ut av rollen som formidler og inn i rollen som aktør. Man kan hevde at man bare rapporterer det man ser og hører, men utvalget av fakta forteller om vurderinger journalisten har gjort. Journalister skal ikke måtte tåle trusler, men bør se positivt på innvendinger mot det de har formidlet.

En av pressens grunnforutsetninger skulle være evnen til å forholde seg nøkternt til fakta også når det stormer rundt en. Og da kan man ikke på noen sider av konflikten tillate seg å overse de fakta som ikke passer med det ideologiske bildet man måtte ha. Forståelsen av den pågående konflikten blir i stor grad preget av det grunnsynet man har. Det er først og fremst dette vi bør debattere, med utgangspunkt i de fakta som foreligger. Journalister kan gjøre en verdifull jobb med å sette søkelyset på slike fakta. Men vi må tåle å bli konfrontert med faktaopplysninger som peker i andre retninger.