Hva ville vi ha gjort?

– Israel kan ikke vente på en hypotetisk fredsavtale med Hamas før de bekjemper den umiddelbare risikoen landets innbyggere er utsatt for.

Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen sa til NRK sist lørdag at Israel opererer med en annen tankegang enn vi gjør når det gjelder hvor store sivile tap man er villig til å akseptere som utilsiktet følge av militære angrep. Denne analysen fortjener nærmere undersøkelse. For Diesen kan godt ha rett. Samtidig må vi vurdere Israels militære strategi i lys av følgende spørsmål: hva ville vi ha gjort? Vi kan la være å ta Hamas’ politiske uttalelser bokstavelig. Vi kan tro at Hamas vil inngå fred med Israel hvis Israel trekker seg tilbake til grensene fra 1967. Men det kan vi bare gjøre hvis vi legger til grunn for den politiske analysen at Hamas ikke mener det de sier.

I går formiddag var antall drepte palestinere oppe i 583. Dette tallet nærmer seg halvparten av totalt antall drepte palestinere i Operasjon Støpt Bly som pågikk fra 27. desember 2008 til 18. januar 2009. Den gangen ble 13 israelere drept. Dette tallet er allerede nå oppe i 27 israelske soldater og to israelske sivile når det gjelder den pågående operasjonen.

Siden Operasjon Beskyttende knivsegg ble innledet, har ifølge Jerusalem Post mer enn 2.040 raketter blitt avfyrt mot Israel. 1.570 av disse traff Israel, mens 396 ble stoppet av landets rakettforsvar. Det israelske forsvaret har på sin side truffet over 2.924 terrormål.

Israels justisminister Tzipi Livni blir gjerne regnet som den fremste «duen» i den sittende israelske regjeringen. Hun er antakelig den som har tatt sterkest til orde for en fredelig løsning på konflikten med palestinerne. Hun har hatt ansvaret for de diplomatiske forbindelse med palestinerne, og har vært involvert i omfattende samtaler om en mulig tostatsløsning. Derfor har det vakt en viss oppsikt at hun de siste dagene har avvist våpenhvile. «Det finnes ingen virkelig mulighet for våpenhvile nå. Denne operasjonen er uunngåelig», sa hun til israelsk radio i går, ifølge Jerusalem Post. På fredag ble hun intervjuet på Kanal 2, og ifølge Times of Israel-redaktør David Horovitz fikk hun nesten programlederne til å falle av stolene. Hun ville nemlig ikke utelukke at konflikten kunne eskalere til et punkt hvor Israel går inn for å sette Hamas fullstendig ut av spill. Dette var en uttalelse man hadde ventet fra helt andre enn Tzipi Livni.

Antakelig sier ikke dette så lite om hvordan den nåværende situasjonen oppleves i deler av det israelske samfunnet. Flere har påpekt at den uenigheten som vanligvis alltid finnes i den interne politiske debatten, nå blir dempet til fordel for samling om kampen mot Hamas. Det betyr slett ikke at regjeringen ikke har kritikere. I Haaretz skriver avisens tidligere sjefredaktør, nåværende Economist-korrespondent, David Landau, om det utålelige i at Israel tar livet av ikke-stridende selv om dette ikke er hensikten. Så lenge man vet at angrepene vil få slike konsekvenser, kan man ikke unnskylde seg med at Israel ikke med hensikt tar livet av sivile, mener han.

Sverre Diesen sammenlignet lørdag Israels krigføring med den Norge stod for i Afghanistan og Libya. Og det er relevant og interessant. Men det var ikke vår eksistens som var truet der. Israel kan ikke vente på en hypotetisk fredsavtale med Hamas før de bekjemper den umiddelbare risikoen landets innbyggere er utsatt for. Stilt overfor en fiende som åpent sier at han ønsker å utslette oss, hva ville vi ha gjort?