Folk, tro og kjærlighet

Åpen folkekirke er bekymret for at den holdningen til alminnelige folks tro som blant annet kommer til uttrykk i Dagens leder den 27. juli.

Avisa Dagen underkjenner folks tro og kirkelige engasjement på lederplass 27. juli. Kirkens «evige sannheter, gitt av Gud» settes opp mot «folkets krav», og «Guds folk» settes opp mot «folkets Gud.» Dette er søkte motsetninger.

LES: Guds folk eller folkets gud

I en protestantisk kirke er det allmenne prestedømmet sentralt. Vi, alle døpte, folkekirkens folk har rett og plikt til å stadig etterprøve og fornye vår forståelse av den kristne tros kilder i vår tid. Det finnes ingen kirke som står «overfor» folket. Folk er i kirken, og kirken består av folk. Det er folk som ved Guds nåde er satt inn i et grenseløst, kjærlighetens fellesskap, et fellesskap som strekker seg over alle grenser i rom og tid, kjønn og seksuell orientering, klasse og folkeslag. Hvor dette fellesskapets grenser eventuelt går, kjenner bare Gud.

Kirkens historie viser oss med trist tydelighet at dette fellesskapet som menneskelig og sosial størrelse er feilbarlig og ufullkomment. Dets fortolkning og praktisering av Guds ord og vilje vil alltid være stykkevis og delt, og til tider også direkte misforstått eller forvrengt. Fornyelse og forandring er derfor nødvendig for at kirken i størst mulig grad skal (for)bli det den ifølge trosbekjennelsen er: «Én, hellig, allmenn og apostolisk kirke».

Derfor må kirken alltid reformeres, alltid fornyes. Dette sentrale protestantiske prinsipp, «ecclesia semper reformanda», burde være gammelt nytt for Dagens lederskribent. Men det virker tvert imot ukjent: Dagen kaller dette «motsetningsfylt, for å si det forsiktig».

Åpen folkekirke stiller seg blant de mange i Den norske kirke som forstår det slik at kirken i dag for å være tro mot evangeliets frigjørende budskap til oss må anerkjenne også likekjønnet kjærlighet som gudgitt og verdifull. En naturlig følge av det, er at det åpnes opp for kirkelig vigsel av likekjønnede par.

Dette er en ny innsikt i kirken. Den er ikke mindre sann og bibelsk av den grunn. Den må, som enhver fortolkning av den kristne tro, prøves på Bibelens egen målestokk: Guds kjærlighet i Jesus Kristus. Så hva er større enn kjærligheten?

LES: Per Arne Dahls selvmotsigelse

Dagen gjør også oppmerksom på at det i Korinterbrevet 13. kapittel står «størst blant dem» og ikke «størst av alt» om kjærligheten. Ord og formuleringer er viktige, ikke minst i Skriften, men det er den saklige forståelsen som er avgjørende. Det er vanskelig å se noen saklig motsetning mellom den ordrette gjengivelsen av den norske bibeloversettelsen av disse Paulus-ordene, og den lett omskrevne, «størst av alt». For når Paulus i særlig grad setter tro, håp og kjærlighet som det som «blir stående», men framhever kjærligheten som størst «blant dem», kan man jo spørre om Dagen da vet om noe som er større enn disse tre, som skulle overgå selv kjærligheten?

De blir stående disse tre – tro, håp og kjærlighet – og de henger nært sammen. Det kan være nærliggende å forstå Paulus´ dristige prioritering av kjærligheten slik: Det er bare der troen og håpet gjennomsyres av kjærligheten, at vi kan få øye på evangeliets blivende vilje for våre liv.

Åpen folkekirke er bekymret for at den holdningen til alminnelige folks tro som blant annet kommer til uttrykk i Dagens leder den 27. juli, bidrar til at mange kommer på avstand fra den kirken de er døpt inn i og vil høre hjemme i.

Derfor mobiliserer vi for en kirke som gleder seg over folks tro, enten den er sterk eller svak, nølende eller avklart, og tar den på ramme alvor - slik evangeliet gjør.