Johannes Lavik
De teologiske sikkerhetsventilene
Eksegese er en stolt akademisk disiplin. Men uten mentale sikkerhetsventiler på plass, kan det bære galt av sted.
De siste dagene har Dagen trykket flere kronikker om stridsspørsmålet omkring kvinnelige prester. Jeg har fulgt deler av debatten som i kjølvannet av kronikkfeiden har rast på Facebook. Selv om jeg er overrasket over hvor tilsynelatende utbredt konservative holdninger eksisterer blant norske kristne, er jeg også imponert over den tilsynelatende redeligheten som tross alt eksisterer i det teologiske miljøet.
Måten folk eksegerer bibeltekster og dermed drar velbegrunnede konklusjoner, framstår på sett og vis som en veldig intellektuell prosess. Lite vitner om den karikerte slår-hverandre-i-hodet-med-bibelvers-argumentasjonen som konservative kristne ofte blir beskyldt for av liberale og sekulære stemmer.
Likevel slår det meg at selv med all denne intellektuelle eksegeseringen av bibeltekster, feiler mange i å ta høyde for et veldig vesentlig spørsmål: Er det rimelig å anta at ens eksegese representerer Guds vilje?
