De er stolte

De er stolte av troen sin, i hvert fall ser det ut til at de er det, våre nye landsmenn. De feirer sine høytider og kler seg i tydelig stolthet i henhold til sin trosskikker. Slik de mener det er rett og verdig. De er ofte raskt ute med betegnelsen «rasisme» hvis noen skulle våge å si noe som kan oppfattes som kritikk av klesplagg, atferd eller symboler tilknyttet troen deres.

Hva med oss? – Vi som er vokst opp i et såkalt kristent land og tradisjon, bygget på kristenretten i lovverk og vår kultur. Der hvor nestekjærligheten er fundamentet.

Er vi stolte av vår kulturarv og trosfundamentet i samfunnet vårt? Det ser ikke slik ut. Det fremstår heller som at vi på nytt står som usle fattigfolk og småbønder «med lua i hånden», og ser skjelmsk og litt skamfull ned i møte med andre trossamfunn og andre mer stolte troende. Eller ser vi opp til dem med beundrende respekt? Hva ligger til grunn for denne holdningen?