Bibeltroskap og dødsstraff for homofili

Mandag deltok jeg i en debatt på Dagsnytt 18 med Kari Veiteberg. Mye interessant er blitt sagt etter på – blant annet av Tarjei Gilje i Dagen. Selv ble jeg forundret over at Oslos biskop ønsket å gjøre til et hovedpoeng, hvis jeg forsto henne rett, at den som vil følge Bibelen bokstavelig må gå inn for dødsstraff for homofili siden det står slik i 3. Mosebok 20,13.

Mange av oss som avviser homofilt samliv eller en kjønnsnøytral ekteskapsforståelse har møtt dette argumentet tidligere. Mitt inntrykk er at det brukes mest av (ateistiske) tenåringer som vil latterliggjøre de som vil å bygge sin tro på Bibelen. Derfor synes jeg det er rart at en biskop, som faktisk gjør tjeneste i en kirke som hevder at det skal være rom for to syn på ekteskap mellom homofile, bruker et slikt argument. Hun står i fare for å sette likhetstegn mellom en spesifikk samlivsetikk og forfølgelse av homofile.

Etter min mening kan anklagen besvares ganske enkelt. Det er nemlig en felleskirkelig holdning at Det gamle testamentets juridiske forordninger (altså tekster både om dødsstraff og andre reaksjoner på lovbrudd) ikke er bindende for den kristne kirke. Hvordan kristne uttrykker dette, varierer nok noe. Men både i katolsk og protestantisk sammenheng har det vært stor enighet om at Moseloven inneholder tre typer lover – moralske lover, seremonielle lover og sivile lover – og at bare de moralske gjelder til alle tider.