Arvingen Jesus

Introen til Hebreerbrevet skisserer en imponerende tegning! Den utdypes senere i brevet: Jesus er større enn englene, større enn Moses, større enn Josva, større enn øverstepresten Aron.

Ett uttrykk fra introen gjenstår. Det lyder slik: «Ham har Gud innsatt som arving over alle ting» (1,2).

Vi har sett at Jesus 

• var hovedaktør ved skapelsen
• avspeiler – og er ett med – Gud selv 
• holder alt oppe ved sitt allmakts-ord
• fornedret seg selv og sonte syndene våre
• fikk plassen ved Guds høyre hånd. 

Da er det ikke underlig at det er han som til slutt skal arve alle ting. 

Og tro meg: Gjennom brevets tretten kapitler oppdager jeg det aller gledeligste: At denne store Jesus er personlig interessert i lille meg. Han vil ha meg med i arveoppgjøret! Som Paulus skrev: «Men er vi (Guds) barn, er vi også arvinger, Guds arvinger og Kristi medarvinger …» (Rom 8,17).

Har vi fortjent det? Nei. Men hovedarvingen, Jesus, vil dele arven med oss! 

La oss nå avslutte andaktsserien ved å holde opp for oss hele strektegningen i Hebr 1,2–4: 

«Ham har Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen, og han bærer alt ved sitt mektige ord. 

Da han hadde fullført renselsen for våre synder, satte han seg ved Majestetens høyre hånd i det høye. Slik ble han mye større enn englene, for det navnet han har fått i arv, er så mye større enn deres.»