FORPINT: Faren var mer enn en kristen martyr, drept av umenneskelighetens ideologi, nazismen. Han var Danmarks forpinte sjel som led der andre sviktet, skriver Jan Pedersen.
Johannes Reindal
Arne Munks virkelighet og uvirkelighet
Tross sin smerte og sorg over farens død og mishandling etter 1944, ga Arne Munk så mange mennesker oppmuntring underveis. Hans «raseri» mot medier, samfunn, samtid var berettiget, men det er Arne Munks store menneskelige sider som skal huskes.
Kaj Munk spøker i boken «etatsråden». Vår kjente professor i litteratur, Francis Bull, har sagt at Kaj Munk er Nordens største dramatiker i den første del av forrige århundre. Større enn Nordahl Grieg og Pär Lagerkvist.
For norske lesere som er ukjent med Kaj Munk, må jeg si: født på Lolland i 1898, utdannet prest, kom til Vedersø i 1924 som sogneprest. Ble dramatiker med cirka 40 skuespill. Mest kjent i Norge er «Ordet». Debattant og folkeopplyser. Vendte seg med stor kraft mot nazismen i 1930-årene, da han blant annet skrev «Han sitter ved smeltedigelen» som hadde verdenspremiere i Oslo i 1938. Ble Danmarks fremste motstander av den tyske okkupasjonen og mante til direkte kamp mot Tyskland, samarbeidsregjeringene og kirkens unnlatelse.
Viste til og støttet den norske kirkekampen. Mangt et brev ble smuglet mellom ham og den fengslede Oslobiskopen, Eivind Berggrav. Fikk alle de forbud en diktatorisk stat gir mot ytringer. Tilslutt ble Kaj Munk arrestert i prestegården 4.1.1944 om kvelden, ført avgårde av fem SS-offiserer. Skutt ved hovedveien ved Hørbylunde Bakker ved Silkeborg med tre skudd gjennom hodet. Liket ble slengt i veigrøften og funnet neste morgen. Danmark ble av tyskerne nektet å minnes Kaj Munk. Først i august 1945 ble det holdt en minnegudstjeneste i Domkirken i København over martyren og kunstneren og presten Kaj Munk. Eivind Berggrav holdt selvsagt minnetalen.
