Antisemittismen er vanskelig å riste av seg
Theodor Herzl, World Zionist Organizations første president, skriver i sin bok «Der Judenstaat» om antisemittismen: «Det er en rest fra Middelalderen som siviliserte nasjoner ikke ennå er i stand til å riste av seg... For gamle fordommer mot oss ligger fortsatt dypt i folks hjerter.»
Det var i 1896! Fortsatt ser det ut til at antisemittiske fordommer ligger dypt i folks hjerter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men den holdes skjult med vikarierende og falske påstander om at jødisk bosetting i jødenes gamle hjemland er ulovlig. Det er nok bare et skalkeskjul for den virkelige årsaken til jødehatet som ligger på et dypere plan. Det viser historien.
Jødeforfølgelsen er ikke noe nytt. Det er et flere tusen år gammelt fenomen. Herzl forteller oss at i 1896 var jødene forhindret i å innta til og med moderate høye stillinger, offentlig som privat. Og det forekom forsøk på å kaste dem ut av forretningslivet og oppfordring til; «Ikke kjøp fra jødene!»
«Ingen nasjon på jorda har overlevd slike kamper og lidelser som vi har gjennomgått.» Men «Undertrykkelse og forfølgelse kan ikke utrydde oss» skriver Herzl i sin bok.
I Dagen 26.07.21 forsøker Mads Nordtvedt (M.N.) nok en gang å komme med noen tvilsomme påstander. Han skriver om «palestinere» som ble fordrevet i 1948. Det riktige er mer nyansert enn som så.
For det første var det ikke «palestinere,» men arabere. For det andre gikk det ut kunngjøringer over radio fra Higher Arab Executive (den arabiske overkommando) som ba araberne om å dra. («Palestinsk» folk og flyktninger var ikke oppdiktet ennå).
Jøder som bodde sammen med arabere som gode naboer, ba araberne om å bli, og om kring 150 000 arabere ble værende i Israel.
En rapport fra FN-megleren for araberne opererer med 472 000 arabiske flyktninger. Ingen vet vel det helt eksakte antallet. Men det som er sikkert er at det ble flere jødiske flyktninger fordrevet fra arabiske land, enn arabiske flyktninger og null «palestinske.»
Det er en falsk framstilling når M.N. skriver om «palestinsk befolkning som flyktet – og som har siden blitt nektet sin rett til å vende hjem til eiendommen de flyktet fra-» Som sagt det var arabiske- ikke «palestinske» flyktninger. Og når det ikke skrives hvilken «rett» til å vende tilbake det siktes til, så er selvsagt grunnen at en slik rett ikke finnes.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
FN -resolusjon 194 fra desember 1948 er ingen internasjonal rett. Bare et ikke-bindende forslag som sier at flyktninger som ønsker å leve i fred med sine naboer bør kunne få vende tilbake.
Flere titalls tusen arabiske flyktninger fikk vende tilbake til Israel fra Jordan. Det jødiske og arabiske flyktningproblemet, på langt under en million, var ikke «en av de største flyktningkrisene».
Det var minst 15 millioner etniske tyskere som ble jaget fra Øst-Europa og mer enn 10 millioner hinduer og muslimer som ble flyktninger da India ble delt.
Det er lett å misbruke begrepet «Palestina». M.N. skriver som om «Palestina» er en stat – som er «okkupert,» men samtidig sier han mot seg selv og kaller området, som sant er, for «mandatområdet».
For det var et mandatområde som ble kalt palestina-mandatet, altså ikke en stat. Med setningen «sionistiske bosettere som spiser opp det området som kunne ha blitt en palestinsk stat,» erkjenner M.N. den sannheten at det ikke eksisterer en «palestina-stat».
Seksdagerskrigen 5.-10. juni 1967 startet araberne allerede 22. mai da president Nasser stengte Tiranstredet.
Det var en krigshandling. Og 4. juni hadde araberne mobilisert 250.000 soldater, 2000 stridsvogner og 700 kampfly som var på vei for å utslette Israel. Det var også en krigshandling. Samme dag uttalte Iraks president: «Vårt mål er klart. Fjerne Israel fra kartet.»
Å beskylde Israel for å starte krigen er faktafeil. Israel hadde rett og plikt til å forsvare seg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Å beskylde Israel for å starte krigen er faktafeil. Israel hadde rett og plikt til å forsvare seg.
M.Ns gjentagelser av sprikende og inkonsekvente påstander vil dessverre lett kunne skape vrangforestillinger. Og det blir avsporing å vise til diverse «objektive fagfolk» og meninger i «Store norske leksikon» i stedet for å vise til etablert Folkerett. Spesifikt innledningen, artikkel 5, 6 og 11.
Men siviliserte nasjoner og folk er fortsatt ikke i stand til å riste av seg antisemittismen ser det ut til.
