JORDANELVA: Hvor gikk så landegrensen mellom Israel og Jordan? Etter Jordanelva ifølge Folkeforbundets vedtak. Ingen annen landegrense mellom de to land er etablert, skriver innsenderen. Foto: Ariel Schalit / AP / NTB

Israels grense går ved Jordanelva

I Dagen 15.07. kommer Mads Nordtvedt med noen påstander som spriker i løse luften og/eller som bygger på en forvrengt og konstruert plattform.

Hensikten med artikkelen synes å være forsøk på å legalisere den falske lære om at «Israel okkuperer palestinsk land.»

 Men først, Mads Nordtvedt (M.N.) bruker ett begrep som er veldig korrekt; «våpenhvilelinjen fra før 1967-krigen.» Dessverre er det mange andre som misvisende snakker om «1967- grensen», som om det var en landegrense.

Les også
Israel okkuperer palestinernes land

Men ved erkjennelsen av at det kun var en våpenhvilelinje, som delte Jerusalem og deler av Judea og Samaria, møter vi spørsmålet; Hvor gikk så landegrensen mellom Israel og Jordan? Etter Jordanelva ifølge Folkeforbundets vedtak. Ingen annen landegrense mellom de to land er etablert!

M.N. viser til artikkel 22 i Folkeforbundets pakt. «Enkelte samfunn som tidligere tilhørte det tyrkiske imperiet- » Merk det står ikke som tidligere tilhørte «palestina.» Hverken det historiske Israel eller noe annet land i Midtøsten har noen gang i historien tilhørt en «palestinsk stat.» Men flittig bruk av begrepet har ført til vellykkede vrangforestillinger.

Begrepet «palestina» har bare blitt brukt på vekslende udefinerte geografiske landområder til ulike tider og i 1920–1948 ble begrepet brukt på det britiske A- mandatområdet som førte fram til statene Jordan og Israel. Som kjent, Jordan fikk mest av palestina-mandatområdet, ca,77 prosent mot jødene bare ca. 23 prosent.

Les også
Jødene tok ikke landet fra noen

Så kommer M.N. med et bare delvis sitat: «Det er tydelig forstått at ingenting skal gjøres som kan skade de sivile og religiøse rettighetene til eksisterende ikke-jødiske samfunn i Palestina.» Dette er nærmest en bisetning fra artikkel 6 i mandatet. Merk, det står ikke «palestinske» samfunn, men «ikke-jødiske» samfunn. Foruten jøder, som har vært der i flere tusen år, var der blant annet noen beduinere, drusere og arabere.

Mange arabere der var innvandrere fra arabiske land, noe deres arabiske språk vitnet om. 
M.N. undergraver teksten om at administrator (britene) av mandatområdet SKAL «fremme jødisk immigrasjon under høvelige forhold og skal i samarbeid med Jødisk byrå (omtalt i art 4.) oppmuntre til tett bosetting av jøder, inkludert statseide landområder og udyrkede landområder som ikke trengs til offentlige formål.» Artikkel 11 bekrefter det samme. Den jødiske bosettingen er altså i samsvar med folkeretten.

Les også
Hvem sitt land okkuperer Israel?

Om britenes administrasjon av det geografiske landområdet som ble kalt palestinamandatet skriver M.N.: «Dette ble naturlig nok opplevd som en britisk okkupasjon av palestinerne, og etter hvert kom det til væpnet konflikt mellom engelskmenn, palestinere og de jødiske-sionistiske innvandrerne»
.

I påstanden; «Okkupasjon av palestinere» er det to faktafeil. For det første var det ingen «britisk okkupasjon.» Britene var pålagt av Folkeforbundet å administrere mandat området. For det andre var det jødene som ble kalt for «palestinere» både under og etter 1. verdens krig.

Da skaper det vrangforestillinger å kalle araberne for palestinere når det er arabere en mener og vi vet at det var jødene som ble kalt «palestinere.» Til og med jødenes avis bar navnet «The palestine Post» helt fram til 1950. 
FNs første generalsekretær Trygve Lie var veldig klar på begrepene. Det dreide seg om jøder og arabere. Ikke en eneste gang i sin bok, «Syv år for freden.», skriver generalsekretæren om «palestinere.» Det var et ikke-eksisterende etnisk folk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
Derfor er det feil å si at Israel okkuperer eget land

M.N. vektlegger noen personuttalelser/brev. Det kan lett skape vrangforestillinger, for diverse synspunkter, uttalelser og meninger fra personer rokker ikke ved etablert folkerett, internasjonal lov. Det er folkeretten som gjelder – ikke meninger. Folkeretten 24.07.1922 gav land-områdene vest for Jordan elva til jødene og områdene øst for Jordan elva til araberne.

Det er faktafeil å påstå at det eksisterer et anerkjent palestinsk land. «Israel fordriver palestinerne og okkuperer stadig mer av deres land,-» Men Det palestinske nasjonalråd har vedtatt en plan som sier at de vil opprette en Palestina-stat. Og flere politiske partier i Norge skriver i sine program at de vil støtte opprettelse av en Palestina-stat. Det er selvsagt fordi det erkjennes at en slik stat ikke eksisterer. Det blir ren fantasi, med stort innslag av antisemittisme, å påstå at Israel «okkuperer» et land som ikke eksisterer.

Jødenes nasjonale prosjekt vest for Jordanelva er ikke i strid med, men i samsvar med Folkeforbundets vedtak.

Også påstanden om at det nasjonale prosjektet til sionistene er kommet «på kollisjonskurs med Folkeforbundet og britene – som altså ikke hadde noen planer om at jødene ikke skulle få hele Palestina,» er feil.

For å unngå misforståelse burde det i stedet for ordet «Palestina» stått «palestina-mandatet.» Jødenes nasjonale prosjekt vest for Jordan elva er ikke i strid med, men i samsvar med Folkeforbundets vedtak. Spesifikt innledningen og artikkel 6 og 11. 
Planene til De allierte hovedmaktene etter Det osmanske rikes fall, vedtatt 25.04.1920, var at jødene skulle tildeles hele mandatområdet. Men etter kraftige protester fra de islamske araberne gav Winston Churchill etter for arabisk press på Kairomøtet i mars 1921.

Dermed ble jødene sittende igjen med rettigheten bare til området vest for Jordan elva. Jødenes legale rettigheter til disse landområdene er bekreftet ved grenseavtalene med Egypt og Jordan. Påstander om at Israel «okkuperer» «palestina land» er meningsløse. Det er i strid med bindende folkerett 24.07.1922 som gir jødene den juridiske eiendomsretten til områdene vest for Jordan elva.