Annus horribilis

Verden har blitt et mye farligere sted i løpet av 2014.

Det var den britiske dronning Elisabeth som udødliggjorde dette latinske uttrykket - som direkte oversatt betyr «et forferdelig år» - da hun brukte det i en tale i 1992.

Den britiske monarken er en regent av den gamle skole og ikke mest kjent for å vise personlige følelser, for å si det forsiktig. Men denne novemberkvelden gjorde hun et sjeldent unntak. «1992 har utviklet seg til å bli et annus horribilis». Tidligere dette året hadde to av dronningens barn skilt seg. Og bare noen dager senere ble det i tillegg offentliggjort at hennes tronarving prins Charles skulle skille seg fra sin Diana.

Når vi nå ser oss tilbake på det året som snart er over, er det faktisk dette uttrykket vi tenker på. For 2014 har langt fra vært noe godt år for den verdenen vi mennesker deler. Faktum er at verden har blitt et mye farligere sted i løpet av 2014.

Det globale nyhetsbildet i året som har gått har særlig vært preget av to konflikter, den islamske statens (IS) herjinger og gjenopplivning av den kalde krigen mellom Russland og Vesten.

Ved forrige årsskifte var dette langt på vei ukjente konflikter. Den islamske staten hadde de fleste av oss knapt hørt om. Det var først da disse terroristene i sommer erobret Iraks nest største by Mosul at verdensopinionen våknet. Plutselig befant troppene fra IS seg ubehagelig nær både den nasjonale hovedstaden Bagdad og hovedstaden Erbil i de kurdiske områdene.

De siste månedene har amerikansk og annen vestlig bombing bremset og hindret ytterligere ekspansjon for de islamistiske terroristene. I stedet har vi til fulle fått demonstrert hvor ille situasjonen er i de store områdene som IS nå kontrollerer i Syria og Irak. Den islamske staten har en ideologi som er hentet fra den mørkeste muslimske middelalder. Men de bruker svært moderne metoder for å spre sitt nattsvarte budskap.

I høst har IS spredt en rekke videoer på sosiale medier der deres bødler skjærer hodet av vestlige fanger. Yezidier, kristne og andre regionale minoritetsgrupper massakreres også på jevnlig basis. Det er tydeligvis en så dagligdags hendelse at de islamistiske krigerne som oftest ikke ser noen hensikt i å filme barbariet.

Også Russlands ekstreme maktbruk i Ukraina virket ganske utenkelig for et år siden. President Putin ønsket verden velkommen til fredelige olympiske leder i Sotsji i februar. Det var bare gode miner til slett spill.

OL-ilden var knapt slukket før russiske styrker inntok ukrainske Krim-halvøya. Det strategisk viktige området var erobret og annektert i løpet av dager. For første gang siden Andre verdenskrig var landegrenser i Europa endret ved bruk av rå våpenmakt.

Men Putin gav seg ikke med det. Gjennom størstedelen av 2014 har han støttet separatistene som kjemper i de østlige delene av Ukraina, både med våpen og med militært personell. Hvor galt det kan gå fikk vi demonstrert i juli da Malaysia Airlines flight 17 ble skutt ned av det som etter alt å dømme var russiske separatister. 298 mennesker styrtet i døden.

Ukraina-krisen har ført til en drastisk økt spenning mellom øst og vest. Det forholdet har ikke vært så kjølig siden Jernteppets fall for 25 år siden. Også her i Norge merker vi den økte uroen i form av stadig mer nærgående russiske jager- og bombefly nedover norskekysten.

Vi går nå inn i en høytid som har et budskap som står i sterk kontrast til det vi opplever i verden omkring oss. «Fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag», proklamerte den himmelske hærskaren som gjeterne på Betlehemsmarken fikk høre. Det tar vi med oss som et høyaktuelt og trøstefullt ord inn i høytidsdagene som ligger foran oss.

Med ønsker om en fredfull jul og et godt nytt år.