Debatt
ROCK: Det er noe grunnleggende galt hvis en ikke kan høre at dette er nedbrytende musikk uavhengig av fremføring, generasjonsforskjeller, lydstyrke og tekster, mener Hans-Henrik Brix.
Adobe Stock
Alt må bedømmes i lys av Guds ord
Axel L. Saxe hevder i et innlegg i Dagen 24. april at musikk er et adiaforon. Han mener derfor ikke at Olof Edsingers anbefaling av rockebandet «Jerusalems» seneste album bør rokke ved tilliten til Edsinger, slik jeg ga uttrykk for i et tidligere innlegg.
Argumentet om musikk som et adiaforon er imidlertid ikke en entydig og innlysende sannhet. I sin bok «Orienteringspunkter i en forvirret tid» (s. 248) stiller Jan Bygstad dette spørsmålet ang. musikk: «Et adiaforon? Svaret på dette spørsmålet er – ja og nei». I Bygstads bok er det rikelig med saklig argumentasjon som anfekter forståelsen av musikk som et adiaforon, slik det vanligvis blir forstått.
Bygstad viser også til den augsburgske bekjennelse (Confessio Augustana) art. 7 som understreker at kirkens enhet ikke avhenger av at det alle steder er ensartede menneskelige tradisjoner, former eller seremonier. Men det er likevel klart «at en ikke kan ta i bruk noe som er i strid med Guds ord».
