Tarjei Gilje
Ættetavlenes budskap
Jeg ser ikke på skapelsesberetningen, og langt mindre ættetavlene, som poesi. Men jeg tror vi står i fare for å presse tekstene hvis de leses som en slags journalistisk fortelling om nøyaktig når og hvordan Gud skapte verden.
I etterkant av kronikken min «Bibelske argumenter for en gammel jord» (Dagen 17/8) har jeg fått variert kritikk. Det er helt greit. Selv er jeg blant de som tenker at det ikke er så enkelt å fortolke de første elleve kapitlene i 1. Mosebok – gjerne kalt «Urhistorien». Slik sett er det naturlig at kristne bibellesere tenker noe ulikt om hvordan teksten skal forstås.
Derimot blir jeg mismodig når spørsmålet om ung jord gjøres til en test på bibeltroskap eller når for eksempel Cathrine Olaussen slår fast at «Det kristne håpet forutsetter en ung jord» (Dagen 24/8). Nei, slik er det heldigvis ikke. Jeg kan tenke nøyaktig det samme som Olaussen om at Gud en dag skal skape en ny himmel og en ny jord selv om jeg er åpen for jorden ble skapt for mer enn 6000 år siden.
Noe kritikk mot kronikken min har vært knyttet til min påstand om at det finnes «hull» i ættetavlene, og at disse kanskje ikke var «ment som en komplett oversikt over alle slektsledd mellom Adam og Jesus». For eksempel siterer Axel Saxe i Dagen 21/8 Øivind Andersen som skrev om «de nøye tidsangivelser i 1. Mos 4 –11». Taler ikke disse tidsangivelsene imot muligheten for at det kan være hull i ættetavlene? Spørsmålet er relevant og jeg vil derfor gi noen utfyllende kommentarer.
