SPLITTELSE: Jeg frykter at Skaper dermed skaper splittelse blant kristne. Og det i en tid hvor vi bør stå sammen mot alle de som bruker moderne vitenskap – inkludert evolusjonslæren – for å forkaste Guds eksistens og Bibelens troverdighet, skriver Espen Ottosen.  Foto: Fotolia

Bibelske argumenter for en gammel jord

torsdag 17. august 2017

Kristenliv

Å hevde at vår verden kan være mye eldre enn 6000 år må ikke skyldes en overdreven respekt for dagens naturvitenskap. Det finnes mye støtte i Bibelens tekster for at jorden er gammel.

Lenge har jeg tenkt at norske kristne – som er enige om at Bibelen er øverste autoritet for lære og liv – kan stå sammen om at jordens alder ikke er et viktig teologisk spørsmål. Innad i organisasjonen jeg selv tilhører, NLM, har vi heldigvis stått sammen om at Bibelen kan fortolkes ulikt i dette spørsmålet.

Nå er imidlertid situasjonen blitt en litt annen. Organisasjonen Skaper ble dannet for omkring et halvt år siden. Første punkt i organisasjonens trosgrunnlag er formulert slik: «Gud skapte verden særdeles god på 6 dager a 24 timer for ca. 6000 år siden.»

Ifølge en av stifterne, Andreas Årikstad, som for øvrig er ansatt i NLM, har «spørsmålet om jordens alder (…) indirekte stor betydning (Dagen 28/9 2016).

LES: Ung jord, ung menneskehet

Jeg er svært betenkt over at spørsmålet om jordens alder gjøres til et slags testspørsmål på bibeltroskap. La meg illustrere problemet: En rekke profilerte kristne i NLM har kritisert evolusjonslæren – også i Dagen.

Jeg kan nevne Asbjørn Nordgård, Jon Kvalbein, Trygve Gjedrem, Willy Fjeldskaar og Ingolf Kanestrøm. Likevel er disse altså utestengt fra organisasjonen Skaper siden de avviser at Gud må ha skapt verden på seks vanlige dager for omtrent 6000 år siden.

Det er altså ikke tilstrekkelig for å høre til i Skaper å ha stor tillit til Bibelen, mene at Adam og Eva var historiske personer og fastholde et historisk syndefall (noe også enkelte kristne tilhengere av evolusjonslæren gjør). Skaper er bare for overbeviste ung-jord-kreasjonister.

Jeg frykter at Skaper dermed skaper splittelse blant kristne. Og det i en tid hvor vi bør stå sammen mot alle de som bruker moderne vitenskap – inkludert evolusjonslæren – for å forkaste Guds eksistens og Bibelens troverdighet.

Denne artikkelen skal ikke handle om evolusjonslæren eller Big Bang – eller generelt om forholdet mellom tro og vitenskap. Mitt fokus er spørsmålet om jordens alder.

Og da er det naturlig å starte med de aller første ordene i vår Bibel: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds ånd svevet over vannene. Og Gud sa: Bli lys! Og det ble lys.»

Hvor lenge var så jorden øde og tom? Det sier teksten ingenting om. Slik sett er det ingenting i veien for å mene – hvis Bibelen skal avgjøre – at det fantes et univers i milliarder av år før Gud startet med å skape lys.

LES OGSÅ: Vil lære barna at jorden er ung

Allerede for noen hundre år siden påpekte teologer dette poenget i møte med nye teorier om jordklodens alder. Også Francis Schaeffer, den amerikanske apologeten som stiftet L’abri-fellesskapet og hadde en usvikelig tillit til Bibelen, påpekte dette i boken Genesis in Space and Time i 1972.

Å hevde at Bibelen fastslår at vår verden må være omkring 6000 år gammel skyldes altså at man leser mer inn i de første versene av 1. Mosebok enn det er grunnlag for. Slik sett er det oppsiktsvekkende at organisasjonen Skaper har et lærepunkt i sitt trosgrunnlag som ikke kan begrunnes skikkelig fra Bibelen.

Så til spørsmålet om de seks skapelsesdagene må – eller i det minste bør – forstås som ordinære dager på 24 timer. Argumentene for å avvise en slik forståelse er mange. For det første kan det hebraiske uttrykket for dag, «jom», oversettes med periode.

For det andre skaper Gud først solen på den tredje dagen, og de første dagene må således ha vært annerledes enn våre dager som avgrenses av solens bevegelse. I tillegg sier Peter at for «Herren er én dag som tusen år og tusen år som én dag» (2.Pet 3,8).

I Bibelens første kapitler finner vi også formuleringer som antyder at skapelsesuken var lenger enn en ordinær uke. La meg vise til 1. Mosebok 2,4–6:

«Dette er historien om himmelen og jorden da de ble skapt. På den dagen da Gud Herren gjorde jord og himmel, fantes det ennå ingen av markens vekster på jorden, og ingen av markens planter var ennå grodd fram, for Gud Herren hadde ikke latt det regne på jorden, og det fantes ikke et menneske til å dyrke landjorden. Men en tåke steg opp av jorden slik at hele landjordens overflate ble vannet.»

DEBATT: Forsiktig med vranglærebegrepet

Deretter leser vi at Gud skaper mennesket – og så lar han «alle slags trær vokse opp av landjorden» (vers 9).

Hvis denne teksten skal gi god mening, er det faktisk vanskelig å se for seg at vår verden ble skapt fiks ferdig på syv ordinære dager. For vekster og planter vokser altså frem etter at Gud lar det regne. Som kjent tar det mange år før en vakker hage med store trær og busker vokser frem.

2. Mosebok 20 er for mange et viktig argument mot at skapelsesdagene kan være lenger enn 24 timer. Her leser vi at Gud først gir oss beskjed om å holde hviledagen i hu. Deretter slår han fast:

«For på seks dager gjorde Herren himmelen og jorden, havet og alt det som i dem er, og han hvilte på den sjuende dagen» (vers 11).

Skal jeg være ærlig, forstår jeg ikke hvordan dette verset kan si noe mer eller noe annet enn det skapelsesberetningen allerede har sagt. Hvis «dag» kan bety «periode» i 1. Mosebok, kan nøyaktig samme ord selvsagt bety det samme i 2. Mosebok.

Så har jeg hørt påstanden om at dagene må være like lange fordi teksten sammenligner Guds skapelsesdager med vår arbeidsuke, og våre dager er 24 timer lange. Men hvorfor må sammenligningen forstås slik?

Det finnes jo mange forskjeller mellom Guds skapelsesuke og våre uker. For eksempel tenker vel ingen at Gud trenger hvile slik vi mennesker trenger det. Tvert imot bør uttrykket «hvile» ikke forstås bokstavelig – som at Gud kan bli sliten.

I det hele tatt bør vi være noe forsiktige med å lese bibelske sammenligninger altfor bokstavelig. For eksempel taler Bibelen om Jesus som den nye Moses (Apg 3,19–22). Men vi tenker jo ikke at Moses må ha vært syndfri siden Jesus var det.

LES OGSÅ: Tror på en ung jord

På 1600-tallet fastslo den irske erkebiskopen Ussher at jorden ble skapt i år 4004 før Kristus. Han bygde sin konklusjon på ættetavlene i Bibelen. Den første møter vi i 1. Mosebok kapittel 5. Her trekkes en slektslinje fra Adam, som fikk Set da han var 130 år og døde da han var 800 år gammel, til Noah.

En ny ættetavle starter så i 1. Mosebok 11,10 med sønnen til Noah, Sem. Senere finner vi andre ættetavler – også i Matteus 1 og Lukas 3.

Allerede i 1890 fastslo William Henry Green, som forsvarte at Moses virkelig hadde skrevet mosebøkene, at det fantes «hull» i ættetavlene. For eksempel står det i Matteus 1,8 at «Joram fikk Ussia», men hvis vi leser Kongebøkene nøye (se f.eks. 2.Kong 8,24) blir konklusjonen at Ussia var tippoldebarnet til Joram.

En naturlig forklaring er at ættetavlene ikke er ment som en komplett oversikt over alle slektsledd mellom Adam og Jesus. Isteden er de komprimerte. Ifølge bibelforskeren C. John Collins kan det hebraiske uttrykket «sønn» like gjerne oversettes «etterkommer», og det er således ikke nødvendig å betrakte ættetavlene som en komplett oversikt over alle slektsledd.

Denne artikkelen har presentert bibelske argumenter for å avvise at vår verden bare er 6000 år gammel. Enkelte mener at hvis vi åpner for en gammel jord, så vil det føre til avvisning av et historisk syndefall, at Adam var en historisk person eller en historisk forståelse av syndefallet.

Jeg mener et slikt argument ikke holder mål. Mange av de som fastholder en gammel jord slutter for eksempel opp om et historisk syndefall. Uansett bør vi ikke hevde at verden ble skapt på ordinære dager for 6000 år siden når Bibelen ikke fastslår dette.

For øvrig mener en rekke teologer – som fastholder en ufeilbarlig bibel – at vi leser de første kapitlene i Bibelen feil hvis vi forstår disse som en skildring av når og hvordan Gud skaper.

LES: En potent begynnelse

For eksempel argumenterer John Walton overbevisende for at skapelsesberetningen primært vil formidle at Gud ordner sitt skaperverk (se boken The Lost World of Genesis One).

Nylig møtte jeg en medkristen som mente at det var vanskelig å ha tillit til Bibelen hvis bare utdannede teologer kan forstå skapelsesberetningen rett. Men det er altså ikke konsekvensen av det jeg skriver.

Tvert imot mener jeg at nettopp fordi skapelsesberetningen ser ut som den gjør, kan den gi god mening for alle bibellesere til alle tider – for norske vitenskapsmenn i 2017, for romerske slaver i år 100 og for afrikanske nomader.

Kort sagt: Uansett hvem vi er, kan starten av 1. Mosebok lede oss til å bekjenne troen på «Gud Fader, himmelens og jordens skaper». Det kan vi gjøre selv om Bibelen ikke forteller nøyaktig når og hvordan Gud skapte himmel og jord.

Les reaksjoner på denne artikkelen