Seilas for livet

Det er nødvendig å seile, sa de gamle romerne. «Navigare necesse est.» Og de fortsatte: «Vivere non est necesse» – det er ikke nødvendig å leve. Mot dette har Mats Grimsæth skrevet ei bok om å leve og overleve, nettopp ved å seile.

Med hans egne ord får vi høre beretningen om gutten som strevde på skolen, i kameratflokken og generelt med det sosiale livet. Han fikk seg et kamera og etter hvert sin første seilbåt, åpnet opp for å ta med seg fremmede om bord på sin første seilas fra Larvik til Tromsø, og endte opp som guide, ekspedisjonsleder i nord og foredragsholder for store forsamlinger mens han ennå var tidlig i tjueåra.

Interessant historie

Grimsæths historie er interessant å lese. Han skriver lett og lekent, uten at det er epokegjørende rent stilistisk. Teksten kunne ha vært strammet inn en god del, og her er en del gjentakelser og unødvendig mange setninger som begynner med «men», ofte flere setninger på rad.

For meg var det også plagsomt med alle bannordene som er spredd i teksten. Jeg liker ikke å skrive slike innvendinger, for boka er viktig og har et viktig budskap til både kvinnelige og mannlige lesere i alle aldersgrupper:

Det går an å leve med sosial angst og psykiske plager, og det finnes hjelp og mestringsteknikker for de fleste tilfeller. Bakerst i boka er flere telefonnumre og nettadresser til ulike hjelpere listet opp.

Nydelige bilder

Det er tydelig at Grimsæth er en eminent fotograf, og boka er spekket med nydelige fotografier fra hele Norge, spesielt norskekysten og Svalbard, Jan Mayen, Bjørnøya og Barentshavet. Kameraet ble Grimsæths trofaste følgesvenn fra midten av tenårene.

Han ble med i et anerkjent fototeam som den yngste noensinne, og han har vunnet mange priser for sine bilder. Jeg ser bildene som den aller største verdien med boka. Det går an å bla seg gjennom den og lese sporadiske bildetekster og på den måten få med seg hovedinnholdet. Ei vakker bok!