Hei! 👋

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Anmeldelser

GRAVSTED: Det hender også fremdeles – om enn sjelden – at et musikkorps spiller mens kisten føres fra kapellet til graven, skriver Nils-Petter Enstad.

Døden i Frelsesarmeen

Det er nok å se på bildet av familien Øgrim fra 1897; det er ikke mye «halleluja» å se der.

Nils-Petter Enstad
Nils-Petter Enstad forfatter
Publisert Sist oppdatert

Noen unge jenter skal ha diskutert hvilket kirkesamfunn som var det beste. En mente katolikkene, for der var det så mye vakkert. En annen pinsemenigheten, for der skjedde det så mye. Den tredje tenkte seg om, men så foreslo hun Frelsesarmeen – for der var det så fine begravelser!

Denne anekdoten dukket opp i minnet da jeg fikk den årlige utgivelsen fra Frelsesarmeens historiske selskap i hendene. Temaet er «Forfremmet til herligheten – Døden i Frelsesarmeen».

Omslaget på boka viser en mor og hennes barn som ligger i en kiste. Enkemannen og seks barn står rundt den åpne kisten.

kultur anmeldelser
Powered by Labrador CMS