Religion og livssyn
KRITISK: Hegertun har nok rett i at han til en viss grad representerer et mellomstandpunkt. Han er like kritisk overfor LHBT-bevegelsens frigjøringsideologi som han er overfor det tradisjonelle kirkelige sølibatskrav for homofile, skriver Knut Alfsvåg.
Dan Aksel Jacobsen / Verbum forlag
Ambisiøst mellomstandpunkt med dårlig begrunnelse
Når LHBT-bevegelsens virkelighetsforståelse får legge premissene for Hegertuns teologi, blir konsekvensen hans ønske om å avkjønne kirken og teologien.
Forfatteren av denne boken er pinsevenn og professor i systematisk teologi ved MF. Målsettingen med boken er å vise verdien av trofasthet i parrelasjoner uavhengig av kjønn, samtidig som forfatteren ønsker å ta avstand fra det han omtaler som «en liberal homokultur». Denne tilnærmingen mener han er forenlig med hans egen selvforståelse som «en klassisk teolog» kjennetegnet av et nært forhold til skriftmaterialet, respekt for den kristne tradisjonen og pentekostal tilhørighet.
Forrang
Hans utgangspunkt er homofiles erfaringer, både dem som har valgt å leve i samsvar med den tradisjonelle kristne samlivsetikk og dem som ikke har gjort det. Disse har i mange tilfeller opplevd motstand mot og manglende respekt for sine valg. Kan det de har opplevd skyldes en «teologisk ‘systemfeil’ i de posisjonene som historisk har vært inntatt»? En har generelt krevd sølibat for dem som ikke kan leve i et ekteskap med en av motsatt kjønn. Hegertun ser verdier i sølibatsidealet, men synes det er vanskelig å stille det opp som et allment krav. Trofasthet i relasjonen bør ha forrang.