I 1 Kongebok 17,1–16 kan vi lese om da Gud sier til Elia at han skal gå ned til bekken Kerit. Han hadde ikke med seg noen forsyninger, men Gud ga ham alt han trengte for å overleve. Det var vann i bekken, og hver dag kom det fugler med kjøtt og brød til ham.
Etter hvert tørker bekken og fuglene kommer ikke lenger, så Gud sender Elia videre. Igjen uten å vite om han får det han trenger. Han kommer til Sarepta og møter en enke som kun har mel nok til et siste måltid igjen, men Elia ber henne lage mat til ham.
Hun hadde ikke stort, men stoler på Elia og stoler på Gud. Melet tar ikke slutt.
