| Baktanker
«På lat»
Tror ikke-troende at vi bare holder på med en religiøs lek?
EINAR NYMOEN: Forkynner og pensjonert pastor i Pinsebevegelsen.
Anne Gustavsen
Det er det barna sier når de leker. De bygger et univers av mennesker og handlinger, en fantasiverden der rollene fordeles. «Du er pappa, og jeg er mamma. Og du er babyen vår! Ja, bare på lat, altså!» Og når de serverer til den voksne som spør hva det er i koppen, svarer hun: «Det er kaffe, ja, bare på lat, altså» og heller vann fra en mugge.
Av og til lurer jeg på om det er det ikke-troende tenker om oss troende: en religiøs lek, med ritualer og tekster. En innbilt verden bygd på filosofiske betraktninger og eldgamle overleveringer. Vakre legender. Men at vi innerst inne vet at dette er «bare på lat».
Slik en venn av meg opplevde. Etter en samtale om tro sier vennen: «Det er fint at det er sant for deg. Men – det er jo ikke sant-sant!» Altså objektivt sant, for det kan ikke bevises at det er sant.
