Den hellige sannheten

Det er bare synd at den er så brysom.

«Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet» (Joh 17,17).

Som faglig leder i Åpne Dører spør jeg meg ofte; hva er egentlig sant i denne aktuelle situasjonen? Hvordan er de faktiske forholdene for våre forfulgte brødre og søstre? Hvordan kan jeg være en stemme for sannheten som samtidig er trosstyrkende og oppmuntrende?

Den hellige sannheten

Kort sagt – jeg tror sannheten er hellig og skapt av Gud. Når Jesus beskriver seg selv, er han ikke bare Veien og Livet, men også Sannheten i egen person.

Videre; jeg tror Satan er ‘en løgner og løgnens far’ (Joh 8,44), en som står utenfor sannheten og som lyver nærmest på refleks.

Sannheten kan være tiltalende, som når vi hører at Gud elsker oss. Sannheten kan også være brysom, som når den avdekker ting vi helst vil skal være skjult.

Noen ganger virker det som om vi tror vi ærer Gud når vi overdriver, pynter på sannheten eller vrir på fakta. Når overgrep gjort av kristne skjules, eller når vi overdriver møtetall eller antall frelste. Men Gud trenger ikke at vi forsvarer ham. Han gleder seg ikke over løgn, men av mennesker som bøyer kne for ham.

Den kostbare sannheten

Sannheten koster. Den kan koste image og tap av anseelse. Den kan koste innflytelse og karriere. Den kan koste oss penger og makt. Det kan bety at det er et fradrag du ikke får eller en gjenstand du ikke får solgt. Sannhet koster, og det skal koste, fordi den er dyrebar.

Skal sannheten alltid fram?

Sannheten, den hellige sannheten, kan brukes i det ondes tjeneste. Den kan brukes til å trykke mennesker ned. Derfor hører ‘nåde og sannhet’ så tett sammen, fordi det er Guds nåde som gjør det mulig for oss å ta imot sannheten om oss selv.

Vær ‘sannheten tro i kjærlighet’, oppfordrer Bibelen oss (Ef 4,15), for på den måten vil vi oppleve at ‘kjærligheten dekker over en mengde synder’ (1 Pet 4,8).

Avslører det usunne

Jeg undrer meg på hva som ville skjedd med de mange overgrepsskandalene og historiene om maktmisbruk i kristne rekker om vi hadde satt sannheten høyere enn ryktet vårt.

Ære være Den katolske kirke, som har vist en forbilledlig vilje til å komme til bunns i gamle overgrep. Samtidig er det lett å fortviles ved tanken på hvor mye lidelse som kunne vært unngått om man hadde vært tro mot sannheten hele veien.

For nei, det er ikke Gud vi forsvarer når ubehagelige sannheter blir holdt tilbake – det er overgriperen, løgneren, hykleren, oss selv, som bruker løgnen for å slippe unna det ubehagelige.

I slike tilfeller er sannheten brysom, og omvendelse ubehagelig. Men det er også sannheten som setter fri. Uten sannhet, ingen omvendelse. Uten omvendelse, ingen nåde. Uten nåde, ingen gjenopprettelse og ingen frihet.

Det er Guds nåde som gjør det mulig for oss å ta imot sannheten om oss selv.

Sannheten er under press

Det koster å hevde noe annet enn det politisk korrekte når det gjelder kjønn, samliv, familie, livets to utganger og Bibelen. Det er liten grunn til å tro at dette presset vil letne.

En teknikk for å møte dette presset kalles gjerne ‘å jatte med’. Jesus kaller det noe annet, nemlig ‘salt som har mistet sin kraft’. Som verken svir, gir smak eller hindrer forråtnelse, og som derfor kastes ut og tråkkes ned av menneskene.

Hva om vi sammen og hver for oss rett og slett bestemte oss for å si sannheten? Selv om det skulle bety prestisjetap, medlemsflukt, kutt i statsstøtte og stygge overskrifter. Ville ikke det vært noe som gir respekt og nysgjerrighet og kanskje ny vekst for evangeliet?

Jesu eksempel

Jeg går med en påminnelse rundt håndleddet, et gammelt ‘What would Jesus do’-armbånd jeg fikk da vår yngste datter nylig ryddet opp hjemme. Det trenger jeg. Ikke bare som en oppfordring til å være god og snill, men som en påminnelse fra han som sa til fariseerne at « … dere vil drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten han har hørt av Gud».

For slik er min Jesus, og jeg trenger å leve nær ham for å få mot til å stå opp for sannheten.