Folkehøgskolenes egenart
At Frp kaller det tull å gi folkehøgskoler med misjonslinjer statsstøtte, viser nok en gang at man ikke har forstått ideen bak folkehøgskolen.
Folkehøgskoler er en viktig del av mangfoldet i norsk skole. Med over 700 ulike linjer fordelt på ca. 80 folkehøgskoler rundt om i landet, representerer de et verdifullt og annerledes tilbud som gir unge mennesker mulighet til et år med egenutvikling av personlig og faglig karakter.
Tiden på folkehøgskole gir innsikt i menneskelige relasjoner samtidig som det fremmer kunnskap om og forståelse for demokrati, samfunn og menneskerettigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Frp var i forrige uke ute og diskuterte hvilke folkehøgskoler som fortjener statsstøtte og ikke, eller om det i det hele tatt er verdt å fortsatt gi disse skolene offentlig støtte i det hele tatt.
Silje Hjemdal kalte det å støtte elever som drar ut på misjon for «tull», og mener det ikke er riktig utdanningspolitisk prioritering.
– Private hobbyer kan folk betale for selv, sa hun til Dagen.
Denne nedgraderingen av folkehøgskolenes betydning reagerer jeg på. Misjonslinjer og andre liknende linjer er en del av mangfoldet ved alle landets folkehøgskoler som bidrar til at elever, med bakgrunn i sine interesser, kan lære seg praktisk kunnskap, forståelse og samarbeid sammen og i møte med andre mennesker i ulike kulturer.
Dette er ikke smalt, men dyrker fram egenskaper, personlige forutsetninger, motivasjon og lærelyst som er viktig i mange sammenhenger i livet.
Dette er ikke smalt, men dyrker fram egenskaper, personlige forutsetninger, motivasjon og lærelyst som er viktig i mange sammenhenger i livet.
Vi trenger ikke færre folkehøgskoler – vi trenger flere! Å innskrenke mangfoldet av linjer man kan velge mellom er heller ikke veien å gå.
Det er åpenbart feil prioritering av Frp å ville kutte i skoleslag som er med på å gi unge mennesker personlig utvikling, modning og fantastiske opplevelser som ruster de for det mangfoldige livet de skal gå videre inn i.
For mange er et slik år etter videregående skole helt nødvendig for både å skaffe seg et nødvendig pusterom etter 12 års sammenhengende skolegang og motivere for det man planlegger å gå videre på.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Utviklingen viser at det dessverre helt fram til det ikke-sosialistiske flertallet ble en realitet fra 2013 har vært vanskelig å opprette nye folkehøgskoler de siste årene.
Etter nærmest null tilvekst over flere tiår, har det blitt godkjent og etablert hele seks nye folkehøgskoler siden 2013. Den ene av dem, Kristiansand folkehøgskole, har linjen «Barn og oppvekst» – Norges eneste linje for unge enslige foreldre.
Et mangfold av folkehøyskoler har sett dagens lys som gir ungdom muligheter til personlig vekst og utfoldelse som ingen andre skoleslag er i stand til å bidra til.
