BELASTNING: Man formidler en sterk og unødvendig tilleggsbelastning for mange homofile som ønsker å leve godt og rett med Gud ved den holdningen som Vestbøstad forfekter, skriver Jon Kvalbein. 
  Foto: Illustrasjonsfoto: Yay Images

Kristen og homofil

onsdag 23. mars 2016

Samfunn

Når biskoper vil velsigne ekteskap mellom likekjønnede, velsigner de noe som Gud fordømmer. Vår redning ligger i evangeliet.

«Hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede drevet hor med henne i sitt hjerte» (Matt 5:28). Dette viser at synden ikke bare er en handling, den starter i tanken og sinnelaget. Roten til det onde ligger i menneskets eget hjerte.

Med rette understreker Bjarne Vestbøstad at «en-kjønnet ekteskap» er i strid med Guds ord (Dagen 9. mars). En kirke som velsigner et slikt samliv, forsvarer synden og misbruker Guds navn. Vestbøstad har også rett når han understreker at også begjæret kan være syndig. Det niende og tiende bud advarer mot syndige begjær, misunnelse og lyst til å ha det som tilhører andre. Og Jesus er radikal i sin anvendelse av det sjette bud.

Det er grunn til å minne om syndsbekjennelsen: «Jeg har syndet mot deg i tanker, ord og gjerninger, og kjenner lysten til det onde i mitt hjerte.» Når vi som kristne stadig tar del i en slik syndsbekjennelse, er det fordi den «onde lyst» fortsatt finnes i oss. En kristen er gjenfødt til et nytt liv i Kristus, men er ikke kvitt sin gamle syndige natur så lenge han lever i denne verden. Vi trenger daglig omvendelse og tilgivelse. Viktig er det at vi kjemper mot synden i etterfølgelse av Kristus og ikke gir etter for den. Vi mennesker kan slite med ulike former for begjær og syndige tanker. En homofil kjenner seg seksuelt tiltrukket av mennesker av samme kjønn. Kan disse samtidig være kristne? Nei, mener Vestbøstad, «homofile kristne» står i motsetning som ild og vann.

1 Joh 1:5-9 forteller oss at det er umulig å ha samfunn med Kristus og samtidig vandre i mørket. Den som sier at han «ikke har synd», bedrar seg selv. Det er ikke mulig å være en kristen og samtidig forsvare synden og innrette seg i den. Når biskoper vil velsigne ekteskap mellom likekjønnede, velsigner de noe som Gud fordømmer. Vår redning ligger i evangeliet: «Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» Dette gjelder alle – uansett legning. Homofile må få vite at når de bekjenner sin synd og trøster seg til Jesu forsoningsverk på korset, ja, da skal også de kunne kalle seg Guds barn. Man formidler en sterk og unødvendig tilleggsbelastning for mange homofile som ønsker å leve godt og rett med Gud ved den holdningen som Vestbøstad forfekter.

Vestbøstad viser til Carl Fr. Wisløff. Jeg hørte ham flere ganger si, både privat og i offentlige taler: «Det finnes ikke kristne samboere. Er de kristne, er de ikke samboere. Er de samboere, er de ikke kristne.» Han hadde nok sagt det samme om homofile som lever i «likekjønnet ekteskap.» Men etter å ha samarbeidet nært med Wisløff i over 40 år, vil jeg påstå at han aldri ville ha sagt at en homofil ikke kan være kristen.