Oppskrift: – De vil ikke ane at Israel følger krigens folkerett «godt over gjennomsnittlig» (Cecilie Hellestveit) i forhold til andre land, og hele vår teksts berettigelse hviler på at du ikke forteller dem det, skriver Conrad Myrland, om oppskriften på å skrive en bok som skaper mer Israel-hat. Bildet viser israelske soldater på jobb utenfor Hebron.  Foto: Majdi Mohammed. Ap Photo / NTB scanpix

Slik rører du sammen mer Israel-hat

mandag 23. oktober 2017

Samfunn

Server med en salat av slike utsagn: «Jødene er utvilsomt det største problemet i Hebron.»

Åpne et tekstbehandlingsprogram. Oversett bruddstykker av 7–17 år gamle skildringer av israelske soldater. Ikke bry deg om at vitneutsagnene er anonyme, og dermed ikke kan verifiseres. Skrell bort all kontekst, pass på at ingen episoder blir forklart, og la bare «de nakne hendelsene mellom alle detaljene» stå igjen. På denne måten vil du være helt sikker på at ingen kan forsvare seg mot anklagene som fremkommer. Påse at forlaget (bruk gjerne Kolon Forlag som er velvillig!) betegner dette grepet som «omhyggelig redigering».

19 prosent av norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan sier at de har «vært vitne til brutalitet mot sivilbefolkningen, fanger eller fengslede». 11 prosent sier de har vært med på ting som var moralsk betenkelig. Slike historier hører ikke hjemme her. Det er bare tekstavsnitt som kan sverte Israel generelt, og israelske bosettere spesielt, som er interessant nå. Målet er at «brutalitetene presenteres så presist og ærlig som kjensgjerningene tillater». Ikke la det på noe tidspunkt skinne gjennom at episodene som beskrives i all hovedsak er anklager om kjeltringstreker framsatt fra ufullkommen hukommelse flere år senere («Jeg har bilder i hodet, men jeg husker ikke detaljer», s. 69). Det vel eneste skytedrapet det kommer anklager om, av en mann som gikk på et tak i Nablus en natt i 2002, høres ille ut. Stryk eventuelle opplysninger om trusselbildet kompanisjefen som ga ordren stod overfor.

Bare ta det rolig, du kan stole på at mange av dine kunder vet lite om moderne krigers realiteter, og dermed er ute av stand til å sette det hele i rett perspektiv. De vil ikke ane at Israel følger krigens folkerett «godt over gjennomsnittlig» (Cecilie Hellestveit) i forhold til andre land, og hele vår teksts berettigelse hviler på at du ikke forteller dem det.

Ikke bry deg om å minimalisere til det ekstreme. La gjerne den opprinnelige boken (Our Harsh Logic: Israeli Soldiers’ Testimonies from the Occupied Territories, 2000–2010) på 400 sider bli mye, mye mindre. Det er vel lov å jukse litt og best av alt; det vil spare deg timer av arbeid! Bruk gjerne også luft som virkemiddel. Mye luft! Bare den som leker djevelens advokat vil oppdage at 25 prosent av sidene dine er tomme og 16 prosent har ti eller færre linjer. De andre vil se en bok på 101 sider, men du vet at du egentlig bare har servert et hefte med 60 små sider med mye luft mellom avsnittene.

Pass på at du får med sammenligninger mellom situasjonen for palestinerne og Holocaust. Spe ut sausen med soldaten som hevder det er «som i Holocaust» at Israel i 2005 nektet palestinske fiskere i Gaza å gå på sjøen i mer enn fire døgn (s. 19). Smakstilsett med «Bosetterne i Hebron er de verste jødenaziene jeg noen gang har møtt.» (s. 25). Dette er noe mange nordmenn forstår å sette pris på. 4 av 10 nordmenn mener Israels behandling av palestinerne tilsvarer nazistenes behandling av jødene under Andre verdenskrig. Det er disse du skal mate, i tillegg til de 29 prosent som synes det er «umulig å svare». De 12 prosent som mener det «ikke stemmer i det hele tatt» at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under Andre verdenskrig», kan uansett ikke reddes. Hvor uinformert går det an å være?

Server med en salat av slike utsagn: «Jødene er utvilsomt det største problemet i Hebron.» (s. 33). Pass på at du ikke nevner at 97 prosent av byen er utilgjengelig for jøder, og at den islamistiske terrororganisasjonen Hamas dominerer i området. 16 prosent av nordmenn tror det ikke kan bli fred i verden så lenge staten Israel finnes. Og det kan jo umulig bli fred i Hebron så lenge det finnes jøder der!

La gjerne hele prosjektet ditt inngå i «stipendiatprosjekt ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling Teaterhøgskolen, innenfor rammene av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid» og som «husdramatiker ved Dramatikkens hus». Ikke vær så nøye, kall det hele for prosa, så kan du håpe at «flere lesere dermed finner frem til dem». Slik følger du oppskriftens mester, dramatiker Finn Iunker i hans nye bok Stemmer fra Israel, til punkt og prikke og det hele blir betalt av de norske skattebetalerne. Voilà!

Og det slutter ikke der. Lykkes du, kommer statsstøttede medier til å løpe etter deg for å skrive om deg, som Morgenbladet 13. oktober og Klassekampen 16. oktober. Du har gitt dem nøyaktig de stemmene fra Israel de er forhåndsprogrammert til å lytte til.


  Det er godt å ha en mektig venn

Israel, folkeretten og okkupasjon