Utfordrende timing

Mindre enn ett år har gått siden Ulf Ekmans kirkehistoriske kvantesprang fra Livets Ord til Den katolske kirke. Invitasjonen av pavens egen hoffpredikant til årets sommerstevne i pinsebevegelsen er - om ikke annet - utfordrende rent timing-messig.

«Vi er glade for å ha fått ja fra en så ydmyk, kunnskapsrik og åndsfylt fader fra Vatikanet til å komme til årets sommerstevne», heter det på hjemmesiden til sommerstevnet på Hedmarktoppen.

Her er listen over alle talerne på sommerstevnet

Den åndsfylte faderen fra Vatikanet er ingen ringere enn Raniero Cantalamessa, en mann med en CV egnet til å ta pusten fra de fleste.

Han er munk i Fransiskanerordenen, prest i Den katolske kirke, doktor i teologi og klassisk litteratur og professor i antikk kristendom.

Likevel er han mest kjent som prest for det pavelige husholdet, altså en av veldig få som får lov til å forkynne for selveste paven i Roma.

Men 4. og 5. juli i år er det ikke pave Frans som skal lytte til Cantalamessa. Det er norske pinsevenner i ferie- og stevnemodus. Cantalamessa skal holde et seminar og dessuten tale under et kveldsmøte på Hedmarktoppen.

Men invitasjonen av en fremstående katolsk forkynner skjer ikke i et tidsmessig vakuum. Det er vanskelig å betrakte den helt adskilt fra Ulf Ekmans konvertering til katolisismen, selv om avgjørelsen om å kalle Cantalamessa tidsmessig kan ha skjedd på et tidligere tidspunkt.

9. mars i fjor gikk Ulf Ekman på talerstolen i den menigheten han selv hadde grunnlagt og ledet gjennom 30 år. Budskapet hans denne søndagsformiddagen var at han selv og kona nå følte seg ledet til å «forene oss med Den katolske kirke», som han uttrykte det.

Konverteringen, som knapt har sin like i moderne skandinavisk kirkehistorie, skapte svært sterke reaksjoner. En mann som Åge Åleskjær kalte Ekmans handling for «en personlig tragedie og et slag i ansiktet på evangeliske kristne». Samtidig ble Livets Ord kastet ut i en betydelig krise, en krise det virker som bevegelsen tross alt ser ut til å klare å håndtere under sin nye leder Joakim Lundqvist.

Både før og etter Ekmans konvertering har flere røster advart mot tendensen til en slags snikkatolisering av den karismatiske bevegelsen. De kritikerne kommer nok ikke akkurat til å bli beroliget av den avgjørelsen som stevneledelsen på Hedmarktoppen har tatt.

Det er også krevende å skulle å skulle vurdere invitasjonen av pave-predikanten helt løsrevet fra pinsebevegelsens eget historiske forhold til Den katolske kirke.

Vi snakker tross alt om den norske bevegelsen som i lang tid var så skeptiske til katolisismen at det var umulig for dem å sitte sammen med katolikker i et felles råd for trossamfunn utenfor Den norske kirke.

Løsningen for å få med Norges daværende største frikirkelige samfunn var i sin tid å etablere Norges Frikirkeråd, et organ der katolikkene ikke fikk være med.

Det er for lengst historie. Nå sitter både katolikker og pinsevenner sammen i Norges Kristne Råd.

Pinsenestor Oddvar Johansen forklarer i dagens avis Cantalamessas pinse-besøk med at Den katolske kirke har endret seg så mye de siste årene. Kanskje det. Men det har tydeligvis også pinsebevegelsen gjort.

* Sterke meninger: Se hvilke saker som engasjerer - delta i debatten!

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs);}(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg av Dagen.