Frykter islamisering av britiske skoler

Et anonymt brev beskrev angivelige planer om islamsk overtakelse av offentlige skoler i Birmingham. Det har utløst storpolitiske bruduljer i Storbritannia.

Brevet ble offentlig kjent i mars under navnet «Operasjon trojansk hest». Siden har det vært drøftet om dokumentet er autentisk, men nå antar man at det er en fabrikasjon, ifølge BBC.

Uansett har det brutt ut en intens offentlig debatt om hvordan skolene skal drives i områder der det sitter muslimske barn bak nesten hver eneste pult.

Stor andel muslimer

Etter at brevet kom til overflaten, har det boblet opp påstander om at jenter blir skilt fra gutter i klasserom og skolesamlinger, at seksualundervisning blir forbudt og at ikke–muslimske ansatte blir mobbet.

I et tilfelle ble det hevdet at undervisningen til en militant predikant med til bånd til al Qaida ble hyllet overfor elever, skrev The Guardian i april. Totalt dreier det seg om 25 skoler som nå blir undersøkt.

De lokale myndighetene har mottatt mer enn 200 innspill fra publikum i saken. En rådgiver er utspekt, og det skal også etableres en referansegruppe.

– Birmingham er en av byene i Storbritannia med størst andel muslimer, forklarer sier Jan Erik Mustad til Dagen. Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Agder og en av Noregs fremste Storbritannia–eksperter. Gjennom flere tiår har han fulgt utviklingen i det britiske utdanningssystemet.

– Som Karachi

I årene fra 1948 til 1962 var de britiske grensene vidåpne for borgere fra land i Det britiske samveldet. Det førte til en massiv innvandring, ikke minst fra Det indiske subkontinentet. De bosatte seg der de kunne få arbeid.

Det var særlig i industriregionen nord i landet, i byer som Birmingham, Manchester, Bradford og Leeds. Senere ble mye av industrien lagt ned, men immigrantene ble værende, mens etniske briter i større grad har flyttet på seg.

Dette har skapt områder med betydelige sosiale problemer som er svakt integrerte i det øvrige samfunnet.

– Noen områder har gått fra å være multikulturelle til monokulturelle, sier Mustad. I områdene som nå er omdiskutert, har et stort flertall av befolkningen pakistansk bakgrunn. Han understreker at dette er helt annerledes enn det man kan se i Norge.

– I noen bakgater er det som om man er i Karachi, sier han.

Selv har han opplevd dette på nært hold i Bradford allerede på 1990–tallet. Han forteller at han underviste på en skole med 650 elever, men bare så ett hvitt ansikt. Flere av elevene ga klart inntrykk av at de ikke forsto engelsk.

Sender til Pakistan

Denne utviklingen har ført til tautrekking om skolens preg. Noen foreldre med innvandrerbakgrunn ønsker at skolen avspeiler mer av deres verdier. Det setter lokale myndigheter under press.

– Det nasjonale pensumet gir visse åpninger for å vektlegge demografiske hensyn. Likevel er det ganske strømlinjeformet med tanke på innhold, sier han.

Nå mener han det er kritisk at myndighetene gir klare signaler om hvilke retningslinjer som skal gjelde.

– Utviklingen har skjedd gradvis i løpet av de siste tiårene, sier han, og legger til at flere av familiene «tar seg forholdsvis godt til rette». Blant annet dreier det seg om å ta barna ut av skolen for å sende dem til skolegang i Pakistan og holde jenter borte fra skolen fordi man mener de ikke skal ha utdanning.

Vanskelig kompromiss

Utdanningsminister Michael Gove har forsikret om at han tar beskyldningene «ekstremt alvorlig».

– Ingen elever skal utsettes for ekstremistiske synspunkter eller radikalisering mens de er på skolen, har han sagt ifølge BBC.

Sjefen for tilsynsorganet Ofsted, Michaal Wilshaw, har fortalt at skolene som angivelig er utsatt for et islamistisk plot er preget av en frykt– og fornærmelseskultur. Han beskriver noen av funnene på skolene som «dypt urovekkende og i noen tilfeller ganske sjokkerende», skriver The Daily Telegraph.

Mustad mener Gove foreløpig har vært for vag med hva han vil foreta seg, men understreker at det er krevende å finne et gode kompromisser i områder der en innvandrergruppe er blitt dominerende.

– Ingen politiker synes det er lett å gå inn i disse konfrontasjonene. Man må finne en mellomløsning som gjør at både de hvite som er igjen, og de med annen bakgrunn kan være fornøyde, sier han.

Religiøst lim

I områdene der det er en kombinasjon av høy andel innvandrere, høy arbeidsløshet, dårlig integrering og dertil hørende problemer, har muslimsk ekstremisme vært en voksende utfordring.

– Religionen blir mye viktigere. De har ikke jobb, og de har bare et begrenset sosialt nettverk inn mot det britisk–engelske samfunnet. Det fører til at en del inntar en hardlinje-holdning. Retning går fra det kulturelle mot det religiøse, sier Mustad.

Det mener han man også ser utslag av i skolen.

– Religionen blir noe de har felles, sier han.

Skjerper kontrollen

I britiske medier registrerer han økende kritikk mot at utviklingen har fått pågå for lenge.

Statsminister David Cameron har signalisert at han vil innskjerpe tilsynet med skoler, og ønsker å undersøke om skoler bør få kortere varsel før slike besøk. Dermed kan man unngå at skoleledelsen tilpasser seg for å gi inntrykket de antar myndighetene vil ha.