Vil du ikke ha Brødet?
Boken «Dagliglivets historie», utgitt av Det Beste, forteller blant annet om det moderne brødets historie, og her er det mer dramatikk enn jeg kunne forestilt meg. Jeg plukker litt.
«I det 2. århundre f.Kr. var grekerne blitt de ledende på bakekunstens område; de bakte over 50 forskjellige brødsorter, deriblant et ostebrød som var temmelig likt de vi kjenner i våre dager (…)
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Bakerne nøt ikke alltid høy anseelse. I middelalderen da det ble dannet laug, ble kvaliteten på brødene deres nøye kontrollert av lokale offentlige tjenestemenn.»
Folk hadde også altså av en aller annen grunn stor mistillit til bakerne, og på 1700-tallet var det en nærmest en risikosport å være baker. Ikke minst i Tyrkia. «Når brødprisene plutselig slo i været, hengte de en baker og to, og den baker som knep på innholdet i brødene sine, spikret de fast gjennom øret til dørkarmen i butikken hans.»
Det er jo også ting som tyder på at bakerne ikke hadde den største anseelsen på Johan Herman Wessels tid i 1700-årenes Danmark heller. Mange av oss husker nok diktet «Smeden og bakeren» der en baker blir henrettet for noe en smed har gjort.
Jesus sier i Johs. 6,48: «Jeg er livets brød.» Og det må sies at det har sannelig ikke alltid vært lett for dem som skal bringe ut denne bakervaren til folket. Mange vil ikke ha det, og noen raser mot det.
Men dette Brødet gir evig liv, og vi som har opplevd velsignelsen ved å ta til oss av dette brødet, kan ikke la være å fortelle det til andre.
