Vekter
«En vekter var tidligere en offentlig vaktmann i byene. Han skulle tenne og slukke tranlyktene som var datidens gatebelysning, bringe lovbrytere til arresten, og ved hvert timeslag natten igjennom synge et ‹vektervers› som fortalte ‹hva timen var slagen›. Han varslet brann og ropte fra hvilken kant vinden blåste», leste jeg på Wikipedia.
I dag har vekterne andre oppgaver, men grunntonen er den samme: De skal passe på!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På Utdanning.no kan vi lese: «Som vekter er hovedoppgaven din å sørge for trygghet, sikkerhet og redusere uønskede hendelser som ulykker og kriminalitet. Vanlige arbeidsoppgaver for vektere kan være: vakthold av områder som eksempelvis store arbeidsplasser, parkeringsplasser, kjøpesentre, museer eller eiendommer.»
Men hva når vekteren ikke gjør jobben sin?
Bibelen forteller om slike vektere, da i mer åndelig betydning: Jes. 56,10 sier: «Israels vektere er blinde alle sammen, de vet ingenting. Alle sammen er de stumme hunder, som ikke kan gjø. De ligger og drømmer og liker å sove.»
I Esekiel 33,6–7 taler Bibelen med stort alvor til slike vektere: «Men når vekteren ser sverdet komme og ikke blåser i hornet, og folket ikke blir advart, og sverdet kommer og tar bort noen av dem, da blir han tatt bort for sin misgjernings skyld, men hans blod vil jeg kreve av vekterens hånd. Og du, menneskesønn! Til vekter har jeg satt deg for Israels hus. Når du hører et ord av min munn, skal du advare dem fra meg.»
Et alvorlig ord til enhver hyrde og predikant, også i dag.
