Vær ikke redde

Si til de urolige hjerter: Vær frimodige, frykt ikke! Se, der er deres Gud! Hevnen kommer, Guds gjengjeldelse. Han kommer selv og frelser dere. Jes 35,4

Når himmelens budbærere gjestet jorden, sa de: «Frykt ikke, vær ikke redde.»

Engelen som kom med gledesbudet til hyrdene på marken hadde samme hilsen. Vær ikke redde, se jeg forkynner dere en stor glede.

Jesus sendte ingen tjenere for å frelse oss. Ingen engler. Ingen andre enn han kunne gjøre det. Om han sendte noen andre, da hadde det ikke blitt noen frelse. Da hadde vi ikke forstått hva kjærlighet er. Vi hadde ikke blitt kjent med Ham. Heller ikke med vår far i Himmelen.

Han måtte snakke til oss på vårt språk. Derfor ble han menneske og lot seg føde i en stall. For at vi skulle bli kjent med ham.

Derfor tok han med seg herligheten og glansen fra Himmelen, for at vi skulle få et glimt av hva det er å være nær Gud. Joh 1,14: Og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet.

Det er dette det handler om. Nåde, tilgivelse, sannhet og kjærlighet. Jesus unnskyldte ikke synden. Han sonet den og ga sitt liv for den. Jesus bortforklarte ikke fortapelsen. Han var der i vårt sted, for at vi skulle slippe å komme dit.

Jesus kan derfor si til de urolige hjerter: «Frykt ikke, synden er betalt. Jeg døde, men lever for å gå sammen med deg som har syndet, feilet og sviktet. For å føre dine steg inn på fredens vei.
 Du var nær den dagen jeg kalte på deg. Du sa: Frykt ikke! Klag 3,57