Franklin Graham ber «om at Guds fiender skal bli brakt til taushet og at deres planer skal mislykkes», skriver artikkelforfatteren.
Odd Mehus
Usunn kobling mellom religion og politikk
Når en profilert evangelikal leder som Franklin Graham ber «om at Guds fiender skal bli brakt til taushet og at deres planer skal mislykkes», glemmer han de sentrale sidene i Jesu etikk.
Takk sjefredaktør i Dagen, Vebjørn Selbekk, for en innsiktsfull lederartikkel som jeg oppfatter som en indirekte kritikk av en del amerikansk teologi som impliserer en misvisende kristen sosial- og politisk etikk basert på en feilaktig tolkning av grunnleggende etiske bibeltekster som Jesu bergpreken (Matt kapittel 5,6 og 7) og liknelsen om den barmhjertige samaritan (Luk 10,25-37).
Ifølge både protestantisk og katolsk teologi, må man ha Jesus Kristus, dvs. evangeliet, som tolkningsnøkkel til hele Bibelen. Dette innebærer at Det gamle testamentet skal tolkes i lys av Det nye testamentet og ikke omvendt.
Dette betyr bl.a. at den Gud som har skapt alle mennesker, som vil frelse alle mennesker (1Tim. 2,4), som elsker alle mennesker (Joh. 3,16), og som ikke gjør forskjell på folk (Apg 10,34), er den Gud som mennesker kan lære å kjenne og å få kunnskap om bare gjennom Jesu undervisning (Joh.1:18).
