Takk for det gamle

Jeg synes det er fint å gå en tur alene på årets siste dag. Da reflekterer jeg gjerne over det året vi er i ferd med å legge bak oss, og så ser jeg framover.

Et år inneholder både sorger og gleder. Slektninger og venner kan ha dødd, men så er kanskje nye familiemedlemmer blitt født. Skuffelser og oppturer er en del av livet.

Som Jesu disipler er vi bærere av både tro, håp og kjærlighet.

Gjennom troen kan vi komme til Herren med alt som tynger oss, med alt som var vanskelig i året som gikk, og så kan vi få legge ved hans føtter. Men vi kan også takke ham for hans store trofasthet gjennom året som gikk.

Vi er bærere av håp. Håpets lys skinner både bakover og framover. Bakover på drømmene som brast. Men selv fra noe som synes å være dødt, kan noe nytt spire fram. Her kan håpets lys vise oss en ny vei. Jesus er rotskuddet som skaper noe nytt selv i håpløse situasjoner.

«Men størst er kjærligheten», sier Guds ord. Guds kjærlighet er fra evighet av. Hans kjærlighet gjør oss trygge; både til å forlate det gamle året med fred og å omfavne det nye med tro og forventning:

«Herren er god, evig er hans miskunn, hans trofasthet varer fra slekt til slekt» (Sal 100,5).

Takk for det gamle, og godt nytt år!