Ta av deg maska!

– Hvordan går det?

– Jo takk, bare bra!

Vi har vel alle hatt denne samtalen. Mange ganger. Og ikke så rent sjelden tenker jeg med meg selv etterpå; hvorfor svarte jeg «bare bra»? 

Det er ganske ofte dette virkelig ikke er sannheten om hvordan jeg har det, og likevel svarer jeg på autopilot det jeg regner med at den som spør ønsker å høre. Bare bra!

Jeg elsker Salmenes bok. Elsker at den snakker så ærlig og ekte om livet, og jeg kan finne ord som beskriver alle de ulike dagene i livet mitt i den boka. Noe av det jeg setter mest pris på med Salmenes bok, er at klagesalmene er den største kategorien med salmer. Jeg tenker at vi må klage mer! 

Jeg tenker at vi må klage mer!

Misforstå meg rett; jeg liker ikke alle de unødvendige og «sutrete» klagene som vistadig kan høre. Det er nok av de menneskene som klager på det meste. For å være ærlig så tar jeg også meg selv i å hive meg med i klagekoret over noe med været eller med mennesker rundt meg, over bruk av skattepenger jeg ikke er enig i eller prioriteringer jeg ikke støtter. Over små og store ting, som det ofte strengt tatt er unødvendig å klage på. La oss slutte med den klagingen!

Men la oss derimot «klage» litt over livet, de dagene vi har grunn til det. La oss sette ord på ting som er tøffe og krevende. La oss være sårbare og vise følelser. 

La oss slutte å svare at alt «går bare bra», og heller av og til ta av oss masken og si; For å være ærlig, akkurat nå har jeg det ikke så bra!

Jeg traff ei venninne her om dagen, som gjorde akkurat det. Åpnet seg opp, og fortale at hun akkurat hadde vært hos psykologen. Vi snakket litt om dette, og hun fortalte at hun omtrent ikke hadde delt med noen at hun gikk og snakket med en psykolog om noen ting i livet som var vanskelig. «Det virker jo som om alle andre takler livet så godt, og så er det bare meg som akkurat nå ikke gjør det!»

Min kjære venninne, om du leser dette, så vit at du er i godt selskap. Vi er en stor gjeng, som til enhver tid føler at vi ikke håndterer livet så godt – akkurat nå. Eller at vi har det vondt – akkurat nå. At vi er lei oss – akkurat nå. 

Og så kan det hende at dette går over om noen dager, eller uker, eller måneder. I hvert fall er det heldigvis ofte slik. Men så skjer det andre ting, nye ting. Livet skjer! Og livet er gode og onde dager.

Disse dagene er ikke rettferdig fordelt utover. Noen mennesker har det mye vanskelig og vondt, men andre av oss kan kjenne at livet stort sett er godt.

Jeg tenker at alle mennesker bør ta av seg masken av «vellykkethet» og «alt går bra» som man ofte går med, og så kan vi snakke mer sant om livet. Og jeg tenker at vi som er kristne har et spesielt ansvar for å gjøre dette. Når Bibelen beskriver livet, så er den så ærlig, så realistisk, så ekte.

Gjennom Bibelen så møter vi mennesker i alle livets faser og på alle typer dager, og vi får modellert en sårbarhet som jeg tror vi kan lære masse av.

Jesus lo og gråt. Jesus hadde dager hvor livet var en fest, og dager hvor han var langt nede. Jesus møtte mennesker av alle typer, og på alle typer dager.

La oss være med og lage fellesskap hvor mennesker føler at de kan være seg selv, uten å ha på seg masken. Steder hvor man kan dele sorger og gleder. Steder hvor man kan feire oppturene, og klage litt når livet er tøft. Hvor man kan bære hverandre når det trengs.

Og la oss være ekte, sårbare mennesker, som modellerer for andre i vår vennekrets, på vårt arbeidssted og i vår familie, at livet ikke alltid går «bare bra», men det er sånn ekte liv ser ut!

Og vi har heldigvis en Gud som er der – på alle typer dager!