Spør etter stiene

«Still dere på veiene og se, spør etter de gamle stiene, spør hvor den gode veien er og vandre på den! Da skal dere finne hvile for deres sjeler.» (Jer 6,16)

Har du gått den samme stien om og om igjen, så vet du noe om hvor det er godt å gå. Guds virkelighet er som et håndfast landskap. Vi blir kjent med det når vi trofast vandrer gjennom det.

Veiene er gode, stiene er der. Og slik kan vi kjenne dem igjen. La oss vandre på dem selv, om og om igjen. Så blir vi som erfarne fjellførere. Ikke uten feil, men tvert imot med ydmykhet og kjennskap, eid av Guds nåde. Slik har det vært i generasjon etter generasjon.

Jesus ropte: «Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel. For mitt åk er godt og min byrde lett.» (Matt 11) Det ligner på Jeremias ord. Jesus er selv veien, og ingen av de gamle veiene er mulige for oss uten ham.

Jeremia legger til: «Men de sa: Vi vil ikke vandre på den.» La oss ikke miste motet om vi får samme svar som Jeremia. Jesus er jo selv veien, personlig og nært, først for oss. Vi lever i nådens tidsalder. «Jeg lar dere ikke bli igjen som foreldreløse barn. Jeg kommer til dere», sa Jesus. (Joh 14) La oss derfor i barmhjertighet fortsette å peke på ham som herre og frelser.