Speilet som ikke var speil
Bildet av det gamle interiøret var flott. Det så ut som et speil på en vegg. I en kunstferdig treramme, slik det ofte er med gamle speil. Det så ut som at et krusifiks speilet seg fra motsatt vegg. Men da jeg så nøyere på bildet, oppdaget jeg at det ikke var et speil. Det var en tom ramme. Krusifikset hang rett på veggen, midt i rammen.
Hva ville skjedd om jeg hadde gått bort til det som jeg trodde var et speil? Jeg hadde ikke sett meg selv, men Jesus på korset i isteden. Er du med på at det ville vært en sterk opplevelse?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Jesus speiler deg. Du forventer å se deg selv som ganske rettferdig. Men istedenfor ditt rettferdige speilbilde ser du Jesus på korset. Du ser at han måtte sone for det han selv ikke hadde gjort. Det var for din urettferdighet.
Jesus gikk i vårt sted. Du forventer å se deg selv i speilet, dine nederlag, synder og feil, uten håp. Men der henger Jesus på et kors, ikke for sin egen skyld, men din. Han tar ikke bare skylden og skammen fra synden, men også makten synden har til å regjere. (Rom 5,21)
Jesus sonet for det som rammet oss. Du forventer å se ditt ansikt alene, merket av livet og andre mennesker. Men der henger Jesus på korset. Alt det som rammet deg, rammet også ham. Han hadde makt til å sone for det, så du kan finne legedom og frihet for helt reelle sår.
Vi lever i en selfie-kultur. Men gamle sanger, og Bibelen selv, minner oss stadig om å se Jesus.
