BIBEL: Hvem har plass i dette rommet rundt Jesus? Hver den som tar i mot Jesus Kristus som Guds sønn, skriver Linda Andernach Johannesen. Foto: Adobe Stock

Som et vrient puslespill

Puslespill - alle disse bitene som til sammen danner et bilde. I koronatidens første akt, puslet vi flere store puslespill her i huset.

Og vi holdt på - «Bare èn brikke til, så skal jeg gi meg!» - helt til vi hadde lagt alle tusen bitene.

Men ikke helt uten friksjon og frustrasjon. Som den utålmodige sjel jeg er, var det tidvis (veldig!) irriterende å aldri klare å finne den rette brikken...

Men du verden, så tilfredsstillende da alle var på plass og bildet ble helt! Hver eneste brikke var ulik, med sin egen plass.

Og det var først da brikkene ble en helhet, var ett, at bildet sto fram som det skulle være.

Omtrent som oss mennesker. Ingen like, men alle har sin plass, og alle trengs for at vi skal danne et helt bilde.

JOHANNESEN: Linda Andernach Johannesen er Levende tro-konsulent i Misjonskirken Ung. Foto: Andrea Øien Sæverud

Paulus skriver til efeserne: «Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap.» Kort sagt: se hele bildet.

Vi trenger hverandre, hvor ulike vi enn er!

Så er det så lett å si at noen ikke hører til, ikke passer inn, ikke skal være med... jeg vet det, fordi jeg gjør det selv; jeg kan nulle ut andre fordi de mener ulikt meg.

Jesus har vært menneske. Han skjønner meg når jeg strever med både dette og annet. Og han ber meg være ærlig med mitt strev.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er sagt at vår menneskelighet er vår eneste kontaktflate mot Gud! Det betyr at når jeg våger å være ærlig og erkjenne mine dypeste, sanne følelser, kommer jeg i berøring med Gud selv.

Fordi han har vært menneske, og vet hva det innebærer. Jeg kan gi hva jeg tenker og føler usensurert til Gud. Uten skam!

Fordi det er ingen fordømmelse for den som er i Kristus. Han tar i mot hele meg. Også det som er, eller det jeg tror er, skamfullt.

Det er nåde. Og nåde og sannhet henger sammen.

Når jeg hører en annens tanke og tolkning jeg ikke kan forstå, og jeg som følge av det kjenner på irritasjon eller tenker at den andre «ikke har skjønt det», gjør jeg klokt i å gå til Jesus med de følelsene.

Lempe de hos ham, uten skam, uten omsvøp, uten å late som. Inkludert selvgodheten jeg kan ha som følge av at jeg mener jeg har rett.

For selv om jeg tror jeg har rett, er det ikke sikkert at jeg har det. Og det er helt greit! Ingen av oss har forstått alt hundre prosent. Ingen av oss har sett alle sider ved Gud.

Jeg tror imidlertid at det viktigste vi har sett, kalles kjærlighet, og den kan forene oss selv om vi ser ting ulikt.

Jesus, som har kjent på kroppen hva det vil si å være menneske, ba til sin Far om at vi som følger ham skulle være ett. Trolig visste han hvor lett vi distanserer oss fra dem som tenker ulikt oss selv, at våre ulikheter ville føre til friksjon og motsetninger.

Og han visste at vi forstår stykkevis og delt. Han visste at selv om vi ser eller leser det samme, vil vi oppfatte og tolke det ulikt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«What you see depends on where you stand», sa en lærer til meg en gang; vi kan være vendt mot det samme, men oppfatte det helt ulikt fra forskjellige ståsted.

Den innsikten bør hjelpe oss å respektere andres syn på ting; ingen vet hvem som forstår «mer» eller «korrekt», fordi ingen har ennå sett det hele bildet.

Joh 17,21

«Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.»

Å favne dette: at vi kan ha ulike ståsted, men likevel være ett; ha ulike ståsted, uten å mistro den andres gudsrelasjon eller bibelsyn. Å favne dette er vesentlig.

Da kan vi leve slik Jesus ba om: «Må de alle være ett, slik du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.»

Jesus sier videre at vi har fått hans herlighet for at vi skal være ett. Når vi lever i enhet – til tross for at vi er tusenvis av ulike brikker som kan være skikkelig vanskelig å få til å passe sammen – «da skal verden skjønne...» sa Jesus!

Også de som tolker ting ulikt meg! Og når vi ser ulikt på ting, vil bildet bli ekstra sterkt!

Å samles i enhet, å respektere og elske hverandre på tvers av skillelinjer, ene og alene fordi vi ønsker å følge Jesus og leve med ham – da vil verden skjønne!

Vår fellesnevner er verken politisk, konservativ eller liberal. Den eneste fellesnevneren vi har, er Ham, Guds nåde, Jesus Kristus!