Skryt og store ord
«Men dere skryter og bruker store ord. Alt slikt skryt er av det onde», Jak 4,16. Jakob setter ting på plass i sitt brev til «de tolv stammer». Han er særlig opptatt av ord og sammenhengen mellom det vi tror, sier og gjør. Skryt og bruk av svulmende ord frister vår menneskelige natur.
Det vi ikke lykkes med i praksis, dekker vi ofte over ved å øke det verbale volumet. Vi ønsker kanskje å imponere andre slik at de tenker høyere om oss enn de puslete og skambelagte tankene vi kan skjule for oss selv. Da blir vi fort sårbare når andre skryter oss opp, og vi gir etter for ros, fordi vi nyter å sole oss i deres oppmerksomhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Likevel trenger hvert menneske oppmuntring og trøst. Dette er to av åndens viktigste oppgaver i vårt indre menneske. Men den som blir oppmuntret, bekreftet og trøstet av Gud trenger ikke skryt, og avslører raskt andres forsøk på menneskelig kontroll gjennom smiger.
La oss derfor avstå fra å smigre hverandre. Det er å friste til synd. Når vi i sann kjærlighet bekrefter en bror eller søsters verdighet, tro og lydighet må vi holde oss til det som er sant og ikke overdrive med unødige ord. Det er tross alt Kristi gjenskinn vi skal bekrefte, ikke menneskelig storhet.
